Bergheim Amfi

22 år på rad har Strinda Historielag utgitt sin årbok. 2022-utgaven avsluttes med 14 sider om Bergheim Amfi.

I den anledning får vi amfiboere tilbud om å kjøpe boken til redusert pris, 200 kroner. Tilbudet gjelder frem til juleaften.

Interesserte kan kjøpe boken ved å ta kontakt med amfiboer Ingvald Sivertsen, leder i årbok-redaksjonen og vara i historielagets styre.

Ingvald vil helst at bok/bøker bestilles med VIPPS – #711726 – «Årbok 2022 – kampanjepris». Hvis man ønsker mer enn ett eksemplar, trykker man på «+» for å angi antallet bøker det betales for.

Bestilte/betalte bøker dukker opp i kjøperens postkasse så snart som mulig etter at bestilling og betaling er mottatt.

Dere kan ta mail-kontakt med Ingvald på: Ingvald.sivertsen@gmail.com

Og om noen måtte være interessert i å bli medlem i Strinda historielag – og det kan det jo være mange gode grunner til – kan man klikke seg inn på https://www.strindaweb.no

Leilighet i 9. etasje (høyblokk) er nå lagt ut for salg.

Leiligheten er på 90 kvadratmeter p-rom og har to soverom.

Prisforlangende er seks millioner kroner.

Det er visning mandag 7. november klokken 13:00 til 14.00 og 17:00 til 18:00.

Lenke til finn-annonsen:
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=278900800&alertType=ss&finnMail=agent&stored-id=35770123

Jeg registrerer at det blir stadig flere amfiboere som kjører el. eller hybrid-bil, og jeg regner med at de aller fleste både er godt i gang med lading og har satt seg inn i bruk av hjemmesiden til Ohmia charging, vår bilstrømleverandør. Men det er noen praktiske og smarte løsninger som hvert fall ikke jeg var klar over. Vaktmester Trond (Heimdal) har selvsagt full kontroll på det meste. 

Derfor avtalte jeg et møte med Trond for å få ham til å forklare noen av de ikke umiddelbart synlige tekniske «tilbudene» som vi faktisk kan benytte oss av. Så her kommer et par tre gode tips.

Ohmia charging har foreløpig ingen app-løsning. Vi må derfor benytte oss av hjemmesiden (se figur rett under her) for å kunne nå frem til tipsene vi serverer her.

Steg én er å opprette en profil («min side») inne på Ohmia. Ohmias hjemmeside laster du inn via: www.ohmiacharging.no.

Her fyller du inn navn, mobilnummer, e.post og betalingskortet du vil Ohmia skal trekke månedsleien fra.

Når du har laget en profil (se over som Trond har gjort), kan du også her endre hvor stort abonnement du ønsker å ha – se eksemplet «hjemmelading 200» over.

Dersom det er noen som sliter med å få til dette, så har vaktmester Trond sagt seg villig til å være behjelpelig. 

Når du har opprettet «min side» med passord finner du nederst på siden et symbol med tekst «lader», og nå kommer de smarte tingene.

Her ser du «lås ladekabelen.» Trykk på teksten og ladekabelen blir låst; det vil si det er bare du som via din hjemmeside kan trekke ut kabelen fra ladestasjonen.

Nå er vi så heldige at vi bor i et meget trygt sameie hvor det er minimalt med ubudne gjester. Men det kan altså skje at noen kommer seg inn i garasjeanlegget og ser seg lysten på en kabel til 3000 kroner. Hvis bilen ikke står på lading og kabelen ikke er låst fast til stasjonen, er det bare å trekke den ut og forsvinne.

I den samme skjermdumpen over står det også en felt med teksten «aktiver bruk av ladebrikke.»  En slik brikke (se under) er ikke noe vi automatisk har fått med oss da vi gikk over til å bli kunder hos Ohmia charging. Men fortvil ikke. Trond har fått noen håndfuller med brikker (se under) som du kan få – gratis – om du er interessert.

Så hvorfor en slik brikke? Vel, også her gjelder poenget med vårt fredelige og trygge bomiljø: Men det kan jo skje noe som vi ikke ønsker – som for eksempel at noen «låner» plassen din mens du er lenge borte og fyller batteriet med sin lader og til din kostnad – hvis du altså ikke har tatt i bruk en ladebrikke.

Når den er aktivert (Trond kan også her være «lærer»), er du sikret at ingen kan «stjele» strøm av deg mens du er borte. 

Så skal du huske at så lenge brikken er aktivert, kan du bare sette i gang lading ved å bruke brikken (se under). Brikken holdes mot ladestasjonen, under lyssøylen. Søylen blir grønn etter en kort stund, som er et bevis på at lading er i gang. Rød lyssøyle betyr at lading er stoppet.
Finner du ut at bruken v brikke er noe du ikke ser særlig nytte i, så er det altså bare å gå inn på «min side» og deaktivere brikken.

Ha gode elektriske dager, uker, måneder og år.

TEKST og FOTO: Tore Sæther
SKJERMDUMP: Ohmia charging

I går var det altså filmopptak her på Bergheim Amfi med tv-kjendisen Bjørnis og de to guttene som også spilte hovedroller, Ola og Leon. Produksjonsselskapene Monster og Herstory med seks personer var i aksjon en hel arbeidsdag.

I tillegg til produksjonsselskapenes folk og de tre hovedrolleinnehaverne, var det tre brannfolk, medbragte statister og også et par håndfuller statister plukket ut blant oss amfiboere.

Historien som skulle fortelles var altså brannutrykning til stor boligblokk, «spilt» av Bergheim Amfi og med de to guttene som oppdager og melder fra om brann.

Leiligheten som det ble meldt brann fra ble skikkelig røykfull, takket være bruk av en røykmaskin. En brent pizza var årsak til røykutviklingen. 

Vaktmesteren vår, Trond Heimdal, var ikke bare vår engasjerte fotograf. Han fikk også noen aha-opplevelser og lærepunkter, kunne han fortelle. Det gjaldt både hvordan røyk utvikler seg – den stiger kjapt til værs – hvordan brannfolkene arbeider med blant annet utlegging av slanger. 

Produksjonsselskapene er nå i ferd med å gjøre opptak til 20 Bjørnis-episoder på ca. 15 minutter. Episodene vil bli sendt i løpet av høsten på NRK Super.

PS!
For den som leser dette og ikke har vært inne på vår lukkede facebook-gruppe, der finner dere en hel rekke med bilder fra Bjørnis-dagen på Bergheim Amfi.

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Trond Heimdal

Trond Heimdal har sittet i styret vårt lenger enn Bergheim Amfi har eksistert. På årsmøtet 29. mars sier han takk for seg.

Innflytting i Bergheim Amfi startet i desember 2002. Et par måneder før ble det holdt et stiftelsesmøte i det nye sameiet, og styre ble valgt. Ett av medlemmene, Trond, og som styremedlem fungerte han til 2005. Da ble han konstituert som styreleder fordi den valgte lederen måtte trekke seg av helsemessige årsaker.

– Jeg sa ja til å bli konstituert fordi jeg da kunne se hva et slikt verv innebar; jeg fikk et halvt års prøveperiode, kan du si, på det å være leder av styret. Da valgkomiteen før årsmøtet i 2006  spurte om jeg ville fortsette, sa jeg «ja». Men jeg innrømmer det glatt; jeg følte meg slett ikke kompetent til å sitte som styreleder. Når jeg sa «ja», så skyldtes det ikke minst at jeg ville få et bra styret med meg, et styre hvor det ble samarbeidet godt. 

– I løpet av den første valgte perioden følte jeg at jeg lærte mer og mer og ble mer komfortabel i rollen. Så skal det også sies at det har vært – og fortsatt er – veldig viktig for meg å ha det gode samarbeidet som vi har med forvalter TOBB. Slik gikk «no´ åran». Selv om jeg annethvert år understreket for valgkomiteen at jeg slett ikke måtte fortsette som styreleder, så ble det nå slik – helt til nå…

Så har Trond likevel nå kommet til en beslutning om at nok er nok. Det er på tide å slippe andre til. Hvorfor akkurat nå?

– Da jeg for to år siden ble spurt om å fortsette, gikk jeg noen runder med meg selv om tiden var kommet for å si «nei, takk» til tilbudet om å fortsette. Men så sto vi foran flere store og spennende prosjekt – montering av ladestasjonene i p-kjelleren, utskifting av alle lysarmaturer – for å nevne to. Det var ting jeg gjerne kunne tenke meg å bidra med gjennomføringen av. 

– Når jeg foran dette årsmøtet ble spurt om jeg ville fortsette, da var jeg klar for å si «nei, takk» til valgkomiteen. Det er et fint tidspunkt å slippe andre til. Jeg gikk noen runder og diskuterte med kone Helga før jeg landet på mitt standpunkt. Én gang må jeg jo tross alt slutte, og jeg vil ikke bli oppfattet som en slags syvende far i huset. Nå vil det bli sittende mange kompetente personer i styret, så det er ingen fare. Dessuten vil jeg jo som vaktmester hele tiden være i bygget og kan bidra.

– Hvis du skulle nevne noen viktige milepæler i Bergheim Amfi og styreleder Tronds historie, hvilke vil det være?

– Først og fremst at vi ligger godt an i det som gjerne kalles «det grønne skifte»; og da tenker jeg på ting som skifte av lysarmaturer, fremtidsrettet ladestasjon-anlegg i parkeringskjelleren og en detaljert 10-års vedlikeholdsplan. Det er ting som er utrolig viktige.

– Vi er jo langt på vei mot en stadig mer digital hverdag. Derfor er jeg godt tilfreds med at vi har fått lagt alle styredokumenter lagret «i skyen», en prosess som gjør at vi også ivaretar personvernet på en betryggende måte.

– Er det noen negative ting å se tilbake på?

– Nei, vet du, det tror jeg faktisk ikke.

– Hva med utfordringene vi som straks 20-årig sameie står overfor?

– Vi må absolutt huske på at vi er et 20 år gammelt bygg, og da handler det gjerne om vedlikehold av fasader, vinduer og tak – store ting, som per i dag likevel ikke er påtrengende gjøremål.

– Nå ser det ut som vi kanskje vil få nye naboer, et nytt 15 enheters stort nybygg på nedsiden av enden på vår «lavblokk». I hvilken grad tror du det vil påvirke vår hverdag?

– Jeg tror ikke det vil ha stor negativ innvirkning, men vi vil naturligvis merke noe økt trafikk på nedsiden av området vårt. På pluss-siden håper vi at vi får søppelkontainere som blir plassert under bakkenivå, på plassen hvor dagens kontainere står og at dette blir et prosjekt som forhåpentligvis ikke vil by på store kostnader for sameiet vårt siden vi avstår tomt til formålet.

– Du har takket pent nei til valgkomiteens spørsmål om å gå på en ny toårsperiode som leder, men helt ute av styre og stell blir du trolig ikke siden du er innstilt av valgkomiteen som nytt medlem av valgkomiteen…

– Hvis årsmøtet sier ok, så er jeg klar for det. I den funksjonen er det naturligvis en fordel at jeg kjenner beboerne så godt som det jeg gjør.

– Om du skulle gi den nye styrelederen (nestleder Rolf Kulseth er innstilt av valgkomiteen) gode råd, hva skulle det bli?

– Fortsett å lytte til beboerne, og der er Rolf god. Ha skarpt fokus på sameiets økonomi og vedlikeholdsplan.

– Du kan sees på som vår «sitting Bull» (referanse til en tidligere lengesittende ordfører, Brynjulf Bull, i Oslo), og det betyr at du har trivdes godt i rollen…

– Absolutt! Det har vært veldig interessant å få så godt innblikk i hvordan et boligsameie fungerer, et sameie med beboere fra unge par, barnefamilier og godt voksne. Utrolig lærerikt og har gitt meg innsikt i veldig mye som jeg ellers ikke ville ha fått. Så er det trivelig å ha kontakt med så mange bra folk, sier avtroppende Trond, men legger til:

– Så skal jeg ikke legge skjul på at det innimellom kan være ganske utfordrende. Da tenker jeg på vedtak vi gjør som ikke er i tråd med enkeltbeboeres ønske(r). Når reaksjonen blir at vi har fattet avslag-vedtak for å «være vanskelig» og at vedtak blir tatt personlig og ikke sett på som den saken det er, da kan det være ugreit å være den som fronter vedtakene. Noen ganger har jeg opplevd at jeg har «mistet tonen» med beboere, og det synes jeg selvsagt ikke er morsomt. Det kan rett og slett være en mental belastning. Men det er nå en gang slik i den boformen vi har at alle vedtak vi gjør de skal angå alle. Vi skal ikke, og har ikke, gjort et eneste vedtak som bare har vært til gode for enkeltpersoner. 

– Når du nå trer ut av styret, hva skal du bruke den frigitte «styreleder-tiden» til?

– Ja, si det. Jeg vet nå i alle fall at vi blir i stand til i større grad å stille opp for barnebarn når det melder seg behov. Vi har ni barnebarn som bor ganske så nær oss.

– Til slutt, Trond, du gikk på som vaktmester i september 2011. Nå er du 62-år, du kan gå av med AFP, som 67-åring er den vanlige aldersgrensen nådd, og du kan vel også søke om å få stå i jobben til du er 70. Hvor lenge kan du love oss at vi får både nytte og glede av deg i den jobben?

– 70 kan du hvert fall bare glemme. Jeg har ikke tenkt særlig på når det kan være aktuelt å gå av. Så lenge jeg trives, blir jeg, smiler vår avtroppende styreleder.

Vi andre kan bare takke for den utmerkede styreleder-jobben han har gjort i 17 år og applaudere hans «vedtak» om å stå i vaktmesterjobben i enda noen år.

TEKST og FOTO:
Tore Sæther

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger om den nye elektroniske beboertavla som vi nå har fått montert. Et par har vært litt skeptiske til lysstyrken, forteller styreleder Trond Heimdal og fortsetter:

– Et par beboere har gitt uttrykk for at lyset i tavlen er for sterkt. Til det er å si at vi har valgt en slik løsning for at tavlen skal være lesbar selv midt på sommerdagene når sola skinner rett på. Vi har vel de fleste av oss opplevd at vi må trekke for gardiner når vi skal se på tv og sola skinner rett på skjermen. I foajeen vår har vi ingen gardiner å trekke for, men den nye skjermen er av så god kvalitet at teksten er lesbar selv i den sterkeste trønderske sommersol.

Overgangen fra «papir» til elektronikk på beboertavlen ble trigget av at den gamle oversikten ble skjemmet av gulnede papir/adresselapper. Det skjedde etter bare et par-tre måneder, forteller Trond som syntes det rett og slett var mindre pent. 

– Med den nye tavla slipper vi det, og nytavla er vel også et tegn på at den digitale delen av vår hverdag blir stadig mer omfattende, sier styrelederen vår.

Trond kan også fortelle at man så vidt var innom tanken på å montere en beboeroversikt på ei tavle med touch-funksjonalitet. Det stoppet fort på grunn av prisen, som var altfor heftig. Tavla vi nå har kostet ca. 60 000 kroner, og da er også utgiften til en oppgradering av infoskjermen vår inkludert – faktisk er den en dyrere del av pakken enn beboeroversikten.

Den nye beboeroversikten er veldig enkel å oppdatere og redigere, som i og for seg er et viktig element. Så snart styret mottar fra TOBB informasjon om eier-overdragelser, så blir tavla oppdatert. Et viktig moment er også installering av en såkalt UPS-boks som er plassert under beboertavla. Denne gir skjermen strøm i minimum én time ved eventuelle strømbrudd. Viktig for ambulanse etc. hvis de tilfeldigvis skulle ankomme når strømmen er borte, noe som heldigvis er meget sjeldent.

TEKST og FOTO:
Tore Sæther

Leiligheten ligger i 8.etasje i høyblokka. Den har to soverom og er på 98 kvadratmeter primærrom.

Prisforlangende er 5 450 000 kroner. Det er to visninger på førstkommende mandag, 10. januar; klokken 12:00 til 13:00 og klokken 17:00 til 18:00.

Her er lenke til finn-annonsen:
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=241882550

TOBB har lenge ønsket å gå i kompaniskap med en tilbyder av elektroniske dørlås. Nå har TOBB innledet et samarbeid med firmaet UNLOC og som en følge av det spurt blant annet Bergheim Amfi om å være testpilot av systemet.

Styret i amfiet har svart ja på TOBB-utspillet, og derfor fikk vi amfiboere mulighet til å laste ned en app som gir oss tilgang til elektronisk nøkkel som går til hovedinngangsdøren og porten til parkeringskjelleren.

Men hvorfor skal vi vurdere en slik løsning når vi har et system med åpning av de samme to inngangene med våre mobiltelefoner?

– Godt spørsmål. Vi syntes likefullt det kan være greit å være med på et slikt prøveprosjekt. En eller annen gang i ikke veldig fjern fremtid, så vil vi helt sikkert gå inn for et totalt nøkkelfritt låssystem. Vi er slett ikke der i dag, men det kommer, sier styreleder Trond Heimdal.

– Hvordan har beboerne reagert på nyheten?

– I det store og hele positivt, men tommelen opp. Men det er også noen som har stilt det samme spørsmålet som du gjorde; hvorfor – vi har jo et godt fungerende system på mobiltelefon.

En svakhet selv i en testperiode er at bare den som står som eier av leilighetene får anledning til å teste ut systemet. Et annet moment når vi skal inn eller ut av garasjen, er at vi med Unloc må kjøre bilen helt frem til porten for å få kontakt med systemet. Dette skyldes at Unloc-løsningen er basert på blåtann-teknologi. Mobiltelefon-løsningen vi har i dag gjør at vi «når frem» med vårt «åpne-signal» mange meter fra garasjeporten.

Styret vil ikke ta stilling til Unloc før på sitt neste møte som holdes i slutten av januar.

TEKST og FOTO:
Tore Sæther / webmaster

Forleden dag ble vaktmester Tronds hjertesukk sendt oss alle. For den som ikke har lest mailen; det handler om å låse døren til de arealene som inneholder flere boder.

Vaktmesteren minnet oss om en avis-sak som omhandlet innbrudd i flere bodareal i bygninger rundt omkring i byen. Vi har ikke vært rammet av slike ting de siste årene. Et viktig grep for å bidra til at det holder seg like innbruddsfritt hos oss i Bergheim Amfi, er i alle fall å låse døren – og slukke lysene også – når vi som ikke har egen bod med dør direkte inn til boden. Det er det tydeligvis ikke alle som er like nøye med. Trond skrev:

– I forrige uke avdekket vaktmesteren at tre dører inn til forskjellige bodareal sto ulåst. Det er ikke veldig lurt! Husk at det helt sikkert er noen av beboerne i bygget som oppbevarer ting i sine boder som de helst ikke vil skal komme bort. 

– Vi trenger ikke gjøre det enkelt for eventuelle uønskede gjester, så derfor: 
Lås boddørene etter dere!

En betimelig påminnelse, herr vaktmester, som vel egentlig skulle være unødvendig all den stund vi får en påminnelse om både å slukke lys og låse dør «midt i fleisen» (i lesehøyde på innsiden av boddøren) når vi forlater bodarealet. Når det nå en gang er slik, hva med smekklås på disse dørene?

– Det har kommet spørsmål fra beboere om det, men vi i styret har ikke funnet grunn til å gå videre med det. Det har med rømningssikkerhet dersom strømmen går og det blir stupmørkt i bodene, i tillegg til at det er et økonomisk aspekt her. Det er i sameiet totalt 15 slike felles «ytterdører» til bodearealene. Bytte av lås vil koste ca. 2000 kroner, altså totalt 30 000 kroner. Å dele et slikt utlegg på alle enheter i amfiet, vil bli feil all den stund det er mellom 25 og 30 andeler som har direkte inngang til egen bod, boder som er plassert enten i p-kjelleren eller oppover i etasjene. 

– I tillegg vil det vel heller ikke være verken populært eller riktig at alle som har bod i felles bodareal skal bli belastet med kostnadene fra låsbytter når de aller, aller fleste gjør som det står på plakaten på døren – låser og slukker og det er bare noen få «slendrianer»…

– Det er selvsagt også et moment som taler for ikke å bytte til smekklåser, konkluderer vaktmester Trond Heimdal.

TEKST og FOTO:
Tore Sæther / webmaster

I desember neste år er det 20 år siden de første beboerne startet å flytte inn her på Bergheim Amfi. Vi runder altså neste år 20, og det er naturligvis et jubileum vi ikke bør la gå upåaktet hen.

Vi i Styret synes rett og slett av vi bør markere runddagen, eller rundåret, med en jubileumsfest.
Spørsmålet er om det er interesse stor nok blant Amfi-boerne.

Siden desember er en helt spesiell måned med tanke på uteliv og festligheter, er det viktig at vi tar en beslutning ganske raskt. Det kan kanskje synes i overkant tidlig ut å bringe dette på bane nå, et drøyt år før en eventuell fest, men vi tror det er lurt med tanke på bestilling av lokale.

Og apropos lokale; er det noen av Amfi-boerne som har tips om egnet sted, tar Styret mer enn gjerne imot forslag.
Så, det vi nå først og fremst gjerne vil ha respons på; hvem kan tenke seg å delta på en slik fest. Et «ja» er naturligvis ikke bindende.

Vi ser frem til svar fra dere og ønsker å danne oss et bilde av interessen innen utgangen av oktober.

Vennligst,
STYRET

Styret har satt sammen en jubileumskomité med Karin Letnes (bildet) som leder. Har du forslag til innspill i tillegg til at du signaliserer interesse for å delta på en eventuell jubileumsmarkering, mail det til Karin. 

Her er hele komiteen med kontaktpunkter:

Karin Letnes (leder)
Mob. 47662952
E.post: fletnes@online.no

Tove Tronvold
Mob.:97509724
E.post: tove1943@gmail.com

Turid Hegglund Hansen
Mob.: 40676255
E.post: Turidheggh@gmail.com

Karsten Skarphol
Mob.: 90973345
E.post: karskar@online.no

Einar Sørensen
Mob.:91760018
E.post: eisø@online.no

Karin Enodd
Mob: 41583268 
E.post:karin.enodd@broadpark.no

I 4. etasje i høyblokken er det nå en leilighet til salgs.

Leiligheten er på 76 kvadratmeter p-rom. Den har to soverom, og prisforlangende er 4 375 000 kroner.

Visning holdes tirsdag 7. september fra klokken 18 til 19.

Lenke til annonsen på finn:
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=229676651

Som vi amfiboere er blitt gjort kjent med både via info fra vårt styre og i informasjonsmøte holdt 25. august, ligger det an til at vi får nye naboer i et nytt leilighetsbygg på nedsiden av enden av vår lavblokk.

Utbygger er Tobb og planarbeidet utføres av PKA Arkitekter. Bygget kommer på tomten hvor det i dag står en enebolig, et hus som ble ødelagt av brann 28. mai i år.

– Men det er ikke brannen som er årsak til at vi nå etter alle solemerker får nye naboer i et nytt leilighetsbygg, sier vår styreleder Trond Heimdal og tilføyer:

– Arbeidet med dette prosjektet ble igangsatt allerede i februar.

Det nye bygget et tenkt å inneholde 18 leiligheter og over 4 etasjer. 

Så hvordan vil dette berøre oss i Bergheim Amfi? Vil det få negative konsekvenser, vil vi bare i svært liten grad bli berørt, eller vil dette kanskje til og med være positivt for oss amfiboere? 

Hva skjer?

Det største spørsmålet er hvordan adkomsten til det nye bygget blir. Utbygger har skissert en løsning med en noe utvidet og forbedret utgave av veien som i dag allerede går bort til eksisterende bolig. Denne løsningen er barnehagen imot fordi det vil føre til økt trafikk og redusert trafikksikkerhet.

Barnehagens ledelse peker på en løsning med vei på nedsiden av barnehagen. Dette vil i så fall bety en svært mye dyrere og mer komplisert løsning all den stund hovedvannledning vil bli berørt. Likevel har vi i sameiet sagt at vi støtter et fremlegg fra barnehagen om en slik løsning av adkomst til det nye bygget.

Dersom man likefullt lander på adkomst med den allerede eksisterende veien, blir vi i amfiet bare i liten grad berørt. Trond Heimdal sier:

– Veien blir litt utvidet, inklusive fortau, på bekostning av nedsiden av vår tomt. Veien vil bli oppgradert med asfalt, og utvidelsen vil bare i liten grad ta noe av vår eiendom. Parkeringsplassen vår blir ikke berørt. Så er det klart at våre beboere som bor ytterst i lavblokk vil merke økt trafikk. Men økt fortetting av boliger er noe vi må akseptere i en by som vår.

– Hva med utsikten for amfiboerne som bor i endeleilighetene  i lavblokk?

– Her viser skissene at toppen på det nye bygget ikke skal komme høyere enn taket på dagens hus. Videre vil noen svært høye furutrær som i dag skygger for utsikt bli fjernet. 

I sum kan det se ut som om beboerne i disse leilighetene, opp til og med fjerde etasje, kan komme positivt ut av dette med hensyn til utsikt og solforhold.

– Felles renovasjonsløsning for barnehage, Bergheim Amfi og Bergheimsveien 26 er også et viktig moment. Hvordan kan det bli?

– Det er laget et forslag med åtte nedsenkede «søppel-containere» plassert på samme område som vår plast- og papir-container i dag står. Dette vil på flere måter være positivt for oss. For det første blir det økt kapasitet. For det andre vil en nedsenket løsning være en oppgradert løsning, som også vil hindre at utenforstående svinger innom og kaster sitt avfall i våre containere. En nedsenket løsning betyr låste containere. Vi vil få en «nøkkel» til å låse opp.

– Vil økt antall søppelcontainere bety færre parkeringsplasser for oss?

– Nei, faktisk kan det bety én plass mer – der hvor dagens to restavfallscontainere står.

– Vi er gitt en frist til 8. september med å komme med tilbakemeldinger til prosjektledelsen. Når kan vi se for oss at byggearbeidet starter?

– Så langt har vi ikke fått noen tidsplan utover at det er antydet byggestart en eller annen gang i løpet av neste år, sier Trond Heimdal.

TEKST: TORE SÆTHER

Sammendrag fra informasjonsmøtet 25. august

Tema:
Varsel om igangsetting av arbeid med detaljert reguleringsplan av Bergheimsvegen 26, gnr./br.nr. 62/69

Styreleder redegjorde for tidlig informasjon fra Tobb, møter med ulike aktører (barnehagen, utbygger etc.) og mottatte papirer om detaljregulering av eiendommen 52/69 fra arkitektfirmaet PKA i Trondheim.

Det ble redegjort for ulike alternativer for adkomst til tomta og utbygging av en mindre leilighetsblokk med opp til 18 leiligheter.

Adkomsten kunne gjøres på forskjellig måter; 

• Vei nedenfor barnehagen, men som på grunn av hovedvannledning i området vil vanskeliggjøre en slik løsning og av den grunn også vil bli betraktelig dyrere enn andre løsninger. (Dette er heller ikke tatt inn i forslag til detaljert reguleringsplan). Dette er den foretrukne løsningen for barnehagen.)
• Øvrige alternativer innebærer innkjørsel via eksisterende vei inn til barnehagen samt bruk av noen mindre tomteområder i overkant av barnehagen og av tomta til Bergheim Amfi. 
• Disse valgene er mulig å kombinere med felles avfallssystemer for Bergheim Amfi, barnehagen og Bergheimsvegen 26.
  
• I den påfølgende debatten var det mange spørsmål og synspunkter som kan oppsummeres slik:

– Nybygget må ikke overstige 4 etasjer og at det trekkes mot skogen slik at utsikt og solgang ikke forringes.

– Vei forbi vår eiendom er vanskelig, men barnehagen har pga. trafikksikkerhet tunge argumenter for å gå imot en slik løsning.

– Viktig for oss å opprettholde antall parkeringsplasser.

– Det er viktig å støtte barnehagens innspill til reguleringsplanen.

– Viktig at det sendes innspill til forslag til detaljert reguleringsplan for når detaljert reguleringsplan er vedtatt, gir den tyngde til utbyggers argumenter ved valg av løsninger innenfor planens avgrensning.

– Følge opp sprengningsarbeider på byggetomta slik at eventuelle sprengnings- og setningsskader oppdages.

– Følge med på belastninger i byggeperioden.

– Arbeide for at utbygger tar kostnadene ved eventuelt felles søppelanlegg.

Styreleder oppfordret sameierne til å sende inn forslag og synspunkter til arkitektfirmaet og kopi til styret.

Synspunkter sendes til:          hilde.nessa@pka.no / pka@pka.no

Alternativt telefon:    959 63 122

Kopi til styret:             styret@bergheimamfi.no

Ytterligere info:                      www.pka.no/aktuelt

Fristen er satt til 8. september 2021. 

Til stede på møtet:
46 beboere, inklusive fem styremedlemmer.

Bergheim Amfi skal ikke ta æren for at kreativiteten blomstrer – året rundt – i leilighet 117 i tiende etasje. Men i alle fall er det der Karsten Skarphol har bodd siden mars 2018. Han har ikke angret en halv dag på at han og kone Anita byttet enebolig på Stubban med leilighet i det vi amfiboere liker å kalle Trondheims beste boligsameie.

Men tilbake til kreativiteten. Karsten (60) har mange kreative strenger han spiller på: Revy, teater, musikk, forfatter, komponist. I tillegg er han også buss-sjåfør – med meget godt humør, har jeg en mistanke om.

Det som opptar mye av multikunstnerens tid nå, er «dyreord» og tilhørende tekster. Det startet for 12-13 år siden:

– Jeg satt og så på et tv-program som handlet om Alaskas villmark. Og da slo det meg; vi har jo masse ord som vi bruker i dagligtalen, men som får en helt annen betydning dersom vi snur ordet litt på hodet. Og slik startet det lille eventyret, forteller Karsten.

Han tok kontakt med Kjetil Strand, en tidligere arbeidskollega i Posten, og en mer enn dugelig tegner.

– Jeg ba Kjetil tegne en villmark. Det gjorde han, og så begynte det å rulle.

Karsten hentet frem en rekke «dyre-ord» og ba Kjetil tegne. Tekst og tegning prydet t-skjorter, handlenett og kokkeforklær. Jo flere ord som ble hentet frem, jo flere produkt ble laget – ikke minst kalendere. («2022-kalenderen er ferdig tegnet og klar for salg.»)

Det kreative radarparet fant det også gunstig å opprette en nettbutikk, fantasimakeriet.no, og der finner du mange forskjellige produkter med fantasifulle tegninger av «dyr du ikke finner i naturen, men som er der likevel», som Karsten formulerer det.

– Foredrag tilbyr jeg også med utgangspunkt i disse ordene, egentlig reinspikket tull og tøys, smiler ord-kreatøren.

I boka som Karsten og Kjetil har laget, er det 118 tegninger og tekster. Imponerende mange, men dyreord-verdenen inneholder sikkert enda mange flere eksempler. Og Karsten er absolutt mottakelig for tips:

– Vi har fått mange innspill. Ikke alle er helt på linje med humoren vår, men uansett; får vi tips og som vi bruker, så vanker det også en liten gave fra oss.

Og for den som ønsker å kjøpe boka – enten til egen fornøyelse eller som gave, ja, så kan man slå på tråden til Karsten (90973345) eller sende ham en mail – karsskar@online.no

Boka koster 250 kroner; bestilt via Fantasimakeriets nettside og inklusiv frakt, er prisen 319 kroner.

PS!
Etter å ha bladd litt i boka, kan jeg slå fast at her er det mye dyrebar underholdning…

TEKST OG FOTO:
Tore Sæther

Her er noen av de 118 tegningene som du finner i boka:

Leilighet i 5. etasje lavblokk til salgs med prisantydning kr. 3 350 000.

Leiligheten har to soverom og er på 66 kvadratmeter p-rom.

Det er visning mandag 9. august fra klokken 17 til 18.

Lenke til finn-annonsen finner du her:

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=217931280&alertType=ss&WT.synd_type=agent&finnMail=agent&stored-id=35770123

Følgende informasjon er et forvarsel på gjennomføring av full rengjøring av parkeringskjelleren. Din Vaktmester AS er innleid med profesjonelt og egnet utstyr for en grundig rengjøring av asfaltdekket i p-kjelleren.

Alle biler, MC, scooter, sykler, bilhengere og andre ting som er i berøring av bakken må bort de to dagene arbeidet pågår. Merk at dette også gjelder sykler som står i sykkelstativene i p-kjelleren. Arbeidet i p-kjelleren deles i to.

P-kjeller del A og B må tømmes fullstendig onsdag 9/6 fra morgenen av kl. 07:30. (øverste platå)

P-kjeller del C og D må tømmes fullstendig torsdag 10/6 fra morgenen av kl. 07:30. (nederste platå)

Er noen usikker på hvilken del dere parkerer i, spør undertegnede i god tid i forkant.

Når arbeidsdag én (onsdag 9. juni) er ferdig, er det uhyre viktig at alle kjører inn sine biler og andre ting som er kjørt ut, tilbake til del A og B, slik at plassene ute blir frigjort så fort som mulig til de som skal kjøre ut innen torsdag morgen.

Ja, det vil bli trangt og i verste fall ikke parkering å oppdrive ute mens arbeidet pågår! 

Vi har avtale med Bergheim Terrasse om at vi kan benytte deres plasser som eventuelt er ledige disse to dagene. 

Vaskeplassen vår kan benyttes, derfor blir det ikke anledning til bilvasking de to dagene spylingen av P-kjelleren pågår.

Det er meget viktig at det ikke parkeres rundt omkring, type «høl i hodet» parkering. Husk at adkomstveien til hovedinngangen må være tilgjengelig.

Bergheim Barnehage får beskjed om at vår løpende avtale ikke gjelder disse to dagene.

Ytterligere påminnelse om utkjøring/innkjøring/utkjøring kommer på vårt felles sms-system når aktiviteten nærmer seg.

Med smidighet og kreativitet fra oss alle, er jeg helt sikker på at dette blir meget bra. 

Med vennlig hilsen
Trond Heimdal
(Vaktmester´n)

Leilighet i 5. etasje lavblokk er nå lagt ut til salgs.

Leiligheten er på 66 kvadratmeter primærrom. Den har ett soverom. Prisantydning er på
3 290 000 kroner.

Det er visning torsdag 20. mai klokken 17:00 til 18:00.

Lenke til annonsen på finn.no finner du her:

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=217931280&alertType=ss&WT.synd_type=agent&finnMail=agent&stored-id=35770131

Styret har vedtatt enstemmig at den mørke fargen på de seks søylene i foajeen beholdes. Ett medlem av utsmykningskomiteen (UK) har sagt seg sterkt uenig i fargevalget.

Fra styremøtet holdt 27. april fremgår det også at det nå er gjort vedtak om etablering av sykkelstativ i sykkelboden. Fra vaktmesteren er det også notert et aldri så lite hjertesukk…

Informasjonsskrivet fra det siste styremøtet finnes under filen «styret»

På veggene i leiligheten til nyvalgt medlem i amfistyret, Karin Letnes, henger det flere flotte akvarellmalerier, som hun selv har malt. Det er forresten ikke bare på veggene i hennes egen leilighet det henger bilder med Karins signatur.

– Jeg har gått på mange akvarellkurs opp gjennom årene, malt mange bilder, men har ikke hatt noen utstilling. Likevel er det noen som har vist interesse når de har sett at jeg har vært i gang med et nytt bilde, forteller Karin.

VI PRESENTERER STYRET

Vårt ferskeste styremedlem har alltid vært østbyjente. Født på gamle Strinda sykehus og oppvokst på Fagerheim Gård på Lade hvor faren var bestyrer. Hun giftet seg og flyttet sammen med sin Frank i 1962, og etter noen år mer midt i byen, gikk flyttelasset østover, til Persaunet, til huset som Frank hadde vokst opp i. Der ble de boende i rundt 35 år.

Rundt tiden da byen feiret 1000 årsjubileum (i 1997) begynte Karin og Frank å spekulere på om det kanskje var lurt å flytte i en leilighet.

– Det tok oss nesten fem år før vi bestemte oss for å satse på Bergheim Amfi. Før vi kom så langt, hadde vi blant annet vært og sett på en leilighet i Bergheim Terrasse, men de lange gangene ga oss en slags hotellfølelse, og den likte vi ikke. I februar 2003 fikk vi et vink om at det fortsatt var et par leiligheter som ikke var solgt. Den ene lå i 9. etasje og den andre i åttende. Vi valgte den i siste og har ikke angret på det valget. Vi har ikke angret en dag.

Betaling i elegant dameundertøy

Karin fikk allerede som 16-17-åring første smak på arbeidslivet, i form av en liten deltidsjobb i en kiosk i Klostergata. Det varte bare én måned og ble etterfulgt av stilling i brødbutikk og kolonialbutikk. Allerede et par år etter debuten i arbeidslivet fikk hun jobb i en undertøysbutikk i Prinsens gate. Der ble Karin i fire år – selv om «betalingen var mindre i kroner og øre og mer i pene truser», forteller Karin med et smil.

Jobbeveien førte henne videre til A. Dahl og senere Steen og Strøm, men med salg av samme artikler – og litt mer kroner og tilsvarende færre truser i lønningsposen, ikke sant, Karin…

To døtre langveis fra

Etter noen år sammen med sin Frank og fortsatt ingen tilvekst i familien, satte de to i gang adopsjonsprosess, to ganger, og i 1971 og to år etter, kom først Cathrine og så Camilla – begge fem måneder – den lange veien fra Sør-Korea til Norge. Karin ble «hjemmemamma» i 17 år. Uten at det var planlagt, ble Karin mot de fleste odds gravid; hun og Frank ble foreldre for tredje gang. Siste tilvekst i familien, Beate, fikk ganske fort tre mammaer, som Karin uttrykker det. Cathrine og Camilla tok seg veldig godt av lille-søsteren.

Sceneskifte på arbeidsfronten

Da Karin var klar igjen for arbeid utenfor hjemmet, innebar det et realt arenabyks – fra undertøy til omsorg.

– I 1991 ble jeg tilbudt jobb i hjemmesykepleien på Persaunet, og tre år åpnet det seg en mulighet til å jobbe på Tyholt dagsenter. Der ble jeg i ti år, til 2004, da jeg ble uføretrygdet og etter hvert pensjonert.

Inn med styre-erfaring

Etter å ha vært vara til styret her hos oss på Bergheim Amfi, ble Karin altså valgt som medlem. Og vervet er ikke det første i sitt slag for styrets eldste:

– Jeg har sittet i styret i tidligere Korea-foreningen i Trøndelag. Leder – eller president som vi kalte det – i en damelosje har jeg også vært. Litt erfaring har jeg altså, og når vi bor som vi gjør, så handler det jo om å ta et tak for fellesskapet. Om jeg skulle dumme meg ut på noe vis, så er jeg gammel nok til ikke å ta all verdens på vei. På den måten er jeg litt Pippi Langstrømpe: «Å, det der har jeg aldri gjort; så det klarer jeg helt sikkert.»

«For få sosiale tiltak»

Karin trives godt på Bergheim Amfi, men noe forbedringspotensial finnes det vel…?

– Jeg savner litt flere sosiale tiltak. Det er mange enslige og ensomme som bor bak dører her i sameiet. Det er synd at vi ikke har noe eget lokale/rom vi kan møtes. Neste år skal Bergheim Amfi feire 20-årsjubileum. Da må det vel bli noen beboertreff. Vi i styret har så vidt begynt å snakke om det.

– Apropos enslig, Karin. Du mistet jo din Frank i 2017 og har opplevd det å bo sammen med din kjære i mer enn 50 år for så å bli alene. Hvordan har du tatt det?

– Frank ble syk for 15 år siden; først «parkinson» og så i tillegg demens. På mange vis så mistet jeg Frank to ganger. Etter at han døde, fulgte et par riktig tøffe år. Det var så mye som skulle ordnes opp i. Jeg var hele tiden veldig sliten. Første tre år etter at Frank døde, hadde jeg overskudd til å sørge. Da kom følelsene, sier Karin. Med to av tre døtre som bor i Trondheim, i tillegg har hun fem barnebarn, så føler Karin at hun har det fint – på alle vis, her på Bergheim:

– Selv om jeg også trives i eget selskap, så hadde jeg altså ønsket meg noen flere sosiale treffpunkter i sameiet, sier Karin Letnes.

TEKST: Tore Sæther
 FOTO: Privat 

59 seksjonseiere avga stemme til årsmøte 2021, det andre digitalt gjennomførte i Bergheim Amfis historie.

– Men nå håper vi virkelig at det neste år kan gjennomføres et årsmøte på normalt, fysisk vis, sier styreleder Trond Heimdal og legger til:

– Selv om myndighetene kan gi grønt lys for gjennomføring av digitalt årsmøte også etter at korona-restriksjoner er opphevet, er et fysisk møte å foretrekke – også fordi vi da kan gjennomføre et beboermøte i forlengelsen av årsmøtet.

59 avgitte stemmer er 15 mindre enn til fjorårets digitale årsmøte, men bare en håndfull færre enn det som har vært vanlig stemmetall på fysisk gjennomførte årsmøter.

Alle saker vi beboere skulle svare ja eller nei på, fikk enstemmig ja. Ett punkt fikk én nei-stemme, og det var til sak 4 – godtgjørelse til styret.

Til gårsdagens møte, hvor styret var samlet på mesaninen, var det gitt anledning for beboere å ta kontakt om man ønsket. Den muligheten var det ingen som benyttet seg av.

Valgkomiteens innstilling ble altså enstemmig vedtatt, som gjør at vi nå har følgende styre:

Styreleder Trond Heimdal (ikke på valg), styremedlem Karin Enodd (ikke på valg), styremedlem Rolf Kulseth (for to år, gjenvalgt), styremedlem Einar Sørensen (for to år, gjenvalgt), og Karin Letnes (for to år, ny).
I tillegg har styret to varamedlemmer, begge valgt for ett år: Frode Grindvold (gjenvalgt) og Lena Pedersen (ny).

Øvrige valg:
Valgkomiteen: Halldis Dahl og Grethe Nergård (begge for to år)
Utsmykningskomiteen: Rita Østerlie Mørch (for ett år) og Grethe Nergård (for to år)

TEKST OG FOTO:
Tore Sæther

I dag ble det lagt ut på finn.no en Bergheim Amfi-leilighet med prisforlangende 3,5 millioner.

Leiligheten ligger i høyblokk og har 78 kvadratmeter p-rom og ett soverom.
Visning er 18. mars fra klokken 17 til 18.
Lenke til finn-annonsen:
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=210807620&alertType=ss&WT.synd_type=agent&stored-id=35770123

Tidlig tirsdag morgen hadde vi besøk av to frekke og freidige innbruddstyver. Dette er det første tilfellet siden vi høsten 2017 etablerte Securitas-kameraovervåkning i Bergheim Amfi.

Vaktmester Trond Heimdal forteller:

– Da jeg kom på jobb oppdaget jeg sigarett-stump på gulvet i foajeen – foran postkasserekken ved heisene. Det syntes jeg var litt rart, men da jeg fikk «konferert» med overvåkningskamera, skjønte jeg hva som hadde skjedd.

Kontakt med Securitas avslørte at det hadde vært to menn i bygget:

– Kameraene fanget opp de to utenfor hoveddøren klokken 05:14. Opptakene viste at de brukte et redskap for å «jekke» opp døren. Det er en liten svakhet på døren med tanke på døråpning uten nøkkel (se bildet under). Det har vi nå tatt grep for å gjøre noe med. Det er bestilt utbedring fra blikkenslager, som vil legge på en plate over den lille åpningen, forteller vaktmester Trond.

De to innbryterne, som for øvrig ikke hadde verken maske, finlandshette eller munnbind, gikk rett bort til postkassene ved heisen, kikket gjennom åpning på flere og forsøkte – uten å lykkes – å åpne én av kassene.

Deretter gikk de begge ned i garasjekjelleren hvor de på nytt ble fanget opp av kamera, og alarmen gikk hos Securitas. Da viser video-telleren at klokken var 05:33. Seks minutter senere ble de tilropet fra alarmsentralen. Det var nok til at de to mennene forlot garasjeanlegget gjennom ytterdøren ved enden av D-delen.

– Før de dro, hadde de tatt seg inn i to biler; ingen av bilene er skadet, så vidt jeg har fått beskjed om. Ingen ting er heller forsvunnet fra bilene. Noe fikk de med seg; en kostbar sykkellykt til et par tusen kroner ble stjålet, forteller Trond (bildet). I formiddag var han på politihuset og leverte en formell anmeldelse sammen med kopi av videoen i det aktuelle tidsrommet.

Dersom det viser seg at noe er stjålet, enten fra sykler eller biler, er det opp til hver enkelt å melde dette til politiet. I så fall bruk referansekode PO-ID19.
For å kunne melde krav til forsikringsselskap, er det nødvendig at eventuelt tyveri blir meldt til politiet.

Et par ting er viktig å legge merke til i bakkant av denne, heldigvis sjeldne, hendelsen:

* Det er en nyttig påminnelse for oss alle at vi ikke bør la verdigjenstander ligge i bilen, huske å låse bil og også ta med seg verdifulle gjenstander på sykler (jfr. sykkellykten som forsvant).

* Alarm-kontrakten med Securitas er ikke noe vi bare «smykker» oss med. Det er et opplegg som fungerer. Tirsdagsmorgenen rykket Securitas ut med to biler, og etter å ha varslet politiet, kom flere politibiler også med hundepatrulje til stedet.

Selv om innbryterne denne gangen ikke gjorde det minste for å skjule sin identitet, er det slett ikke sikkert at politiet får tak i de to. Men er det «kjentfolk», så bør det være en ganske så enkel sak.

– Og så vil jeg til slutt, understreke en ting for å berolige de som eventuelt synes dette er i overkant skummelt: Vi har siden Bergheim Amfi ble åpnet for innflytting – i desember 2002 – aldri hatt ikke-inviterte gjester som har forsøkt å ta seg inn i en leilighet, forteller Trond Heimdal.

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Trond Heimdal og Tore Sæther

PS!
Innbruddet hos oss nådde også Adresseavisens nyhetsredaksjon…

Den siste leiligheten som ble lagt ut for salg hos oss i Bergheim Amfi, ble kjapt omsatt.

Allerede 11 dager etter at leiligheten i 9. etasje ble lagt ut på finn.no, og på første visning, ble den solgt – for prisforlangende, kr. 5 390 000.

Så vidt jeg har oversikt over, er det nå to leiligheter som er lagt ut for salg som ennå ikke er omsatt.

Her er en oversikt – med noen få huller, riktignok – over leilighetsomsetningen fra 2014 og frem til i dag.

SISTE:
Like etter at denne saken ble skrevet, tikket ny info. inn:
Leiligheten i 3. etasje er nå også solgt. Den gikk for 3 450 000 kroner, som er 160 000 kroner over prisforlangende.

Eva Kinn har både bodd lenge i Bergheim Amfi og har lang fartstid i styret. Men åtte år som styremedlem får holde, tenker den frankofile norgesmesteren i volleyball.

– Jeg har sittet lenge nok. Det er tid for å slippe til nye, og yngre, krefter, sier Eva og har følgende forklaring på at hun har vært en del av styret så pass lenge – to perioder og til sammen åtte år:

– Jeg har en del administrativ erfaring fra jobben min i skoleverket. I bofellesskap som i Bergheim Amfi synes jeg at man bør svare «ja» hvis man blir spurt om å sitte i styret. 

VI PRESENTERER STYRET

Eva og ektemannen Ingvald (Sivertsen) har forresten kjørt den motsatte «løypa» av den vanlige; mannlig student, gjerne fra Oslo, til Trondheim for å gå på NTH, finner trondheimspie. Søt musikk oppstår. I forholdet Kinn/Sivertsen var det Ingvald som dro til hovedstaden for å studere fransk, og de møttes på universitetet i Oslo der de begge fullførte fransk hovedfag våren 1974. To år etter giftet de seg og etablerte seg i Trondheim.

Men for å gå lenger tilbake i tid enn de 15-16-årene som Eva og Ingvald har bodd på toppen av høyblokka. Eva er oppvokst på Oslos østkant, i bydelen Nordre Åsen, ikke langt fra Skeid-banen, med mange og gode muligheter for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærliggende Grefsenkollen, Maridalen, Lillomarka og resten av Nordmarka. 

– Jeg er et turmenneske; syklet, gikk på ski og på beina – mye – både alene og sammen med venner. Nordre Åsen var et veldig fint område å vokse opp i, sier Eva. Etter 7 års folkeskole på Grefsen søkte Eva seg til «Katta» – Oslo Katedralskole – hvor hun var russ i 1966.

– På samme måte som jeg var interessert i mange former for idrett og friluftsliv, var jeg også opptatt av mange forskjellige fag. Jeg trivdes rett og slett på skole. Det var mange fag jeg kunne tenkt meg å satse på. Det ble mest språkfag.

Absolutt fransk hovedfag

Da Eva var ferdig på «Katta», siktet hun seg inn på universitetet. Én ting var hun helt sikker på; hun skulle ta fransk hovedfag. Det var bare litt usikkert hvilke «støttefag» hun skulle velge.

– Engelsk kunne være greit, så jeg startet der – med mellomfag. Så var jeg litt usikker på videre gang, men ble anbefalt å søke meg inn på den nyetablerte Norges Idrettshøgskole (NIH) før jeg gikk i gang med franskstudier. 

NIH var et nytt utdanningstilbud, innviet i 1968 av statsminister Per Borten og med en annen trønder, Hans B. Skaset, som en viktig drivkraft i etableringen av den nye skolen. Timingen var perfekt for Eva; idrettsfag før hun gikk i gang med franskstudiene.

«Prøvekaniner» på idrettshøyskolen

– Vi som utgjorde det første kullet ved NIH ble en slags prøvekaniner for det nye studiet. Det var to fantastiske år i ei studentgruppe med veldig tett samhold.

Og på den nye skolen oppe ved Sognsvann, ble det en god miks av lesing og fysisk aktivitet. Eva valgte ballspill med volleyball som det sentrale. Det ble ikke bare ball i studieøyemed. Eva ble med på skolens volleyball-lag, og det endte med både seriemesterskap og cuptriumf med kongepokal. Eva var kaptein på det suksessrike studentlaget.

Tre år i Frankrike

Med NIH godt plassert i fagkretsen, la Eva ut på den franske hovedfag-veien. Det ble ikke bare et fint studium. Blant medstudentene fant hun også sin Ingvald. Deres felles interesse for det franske skulle senere også føre dem til Frankrike på to års opphold.

– Frankrike har i alle år vært vårt feriemål. I tillegg til de to årene midt på 80-tallet hvor hele familien var med, i Paris, var jeg også ett år (2000-2001) alene i Frankrike, i Caen i Normandie. Der hadde jeg fagpedagogisk ansvar på et norsk-fransk senter hvor vi hadde norske elever som tok grunnfag i fransk.

Som nyutdannet cand. philol. («lektor») var det muligheter for ytterligere studier og forskning. Det var ikke aktuelt for Eva:

– Etter åtte års universitetsstudier var jeg mer enn klar for det «virkelige» liv, som lærer, noe som hele tiden hadde vært min plan. Første stoppested ble Ski gymnas, og til Trondheim og jobb på trondhjemske «Katta» kom jeg i 1976.

Et helt liv med sang og musikk

Idrett og fransk var altså viktige områder i Evas tilværelse. Et tredje var sang og musikk. 

– Det har vært viktig for meg i hele livet. Helt siden jeg var lita jente har jeg sunget, over alt, alene eller sammen med andre, tidlig og sent, og etter hvert også i kor, forteller Eva og fortsetter:

– Jeg er vokst opp i et hjem med foreldre som var glade i å synge. Du kan si jeg var nærmest omringet av skillingsviser, revyviser, Chat Noir-nummer, Prøysen, Egner-viser og mange, mange andre. 

Korkonkurranse i Wales

Ganske tidlig ble det også «organisert» synging. Allerede som åtteåring ble Eva tatt opp i NRKs aspirantkor og rykket senere opp i jentekoret. Da hun begynte på gymnaset i Oslo, var det også der mulighet for å synge i kor, et kor som tydeligvis hadde kvaliteter:

– Vi deltok i en korkonkurranse i Wales og tok en andreplass i klassen for jentekor. Det var en veldig artig opplevelse.

Etter hvert ble korsangen danket ut av volleyballen. Det var tross alt ikke tid til begge deler i tillegg til universitetsstudiene.

– Men da jeg i 1976 flyttet til Trondheim og startet som lærer på Katedralskolen, opplevde jeg at det var et godt sang- og musikkmiljø på skolen. Jeg fikk igjen lyst til å synge i kor og det endte med plass først i Trondheim Symfoniorkesters kor og senere i Nidarosdomens Oratoriekor. Å være med der var en stor opplevelse. Likevel, etter drøyt ti år, innså jeg at det med familie – barn og barnebarn – og full jobb, ble en for krevende oppgave å være en del av et så hardtsatsende kor.

Suget etter å være korsanger hadde likevel ikke helt sluppet taket i Eva:

– Jeg ville prøve å finne meg et «prosjekt-kor», et godt kor, men hvor det kanskje var øvinger én gang annenhver uke. Så fant jeg «Chorus», et kor Harald Bjørkøy hadde tatt initiativ til, og der er jeg fortsatt med. I det siste har korona gjort det krevende å holde i gang, selv for oss i «Chorus». Nett-sang er ikke noe for meg, sier Eva med et smil.

Hvorfor til Bergheim?

Så hjem igjen, som det vel fortsatt heter på NRK-språk; hvordan havnet dere på Bergheim?

– Vi hadde bodd flere steder i Trondheim; på Kalvskinnet, på Søndre Hoem – i 23 år – og i sentrum, i Fjordgata. Å bo i leilighet i sentrum var i og for seg både fint og morsomt, men det ble ganske mye bråk i området, og derfor så vi oss om etter noe annet. 
– Gjennom jobben kjente vi Arve Tranøy og kona Marit som bodde på Bergheim Amfi. I første omgang var vi absolutt ikke klare for å flytte hit. Men så kunne vi fra Hoem se hvor sola skinte, og det var på Bergheim. Da det ble en leilighet ledig i 2005, la vi inn bud og fikk tilslag. Det har vi ikke angret på. Vi bor med så fin utsikt, med sol og så usjenert. Det er stille og rolig her, og jeg har aldri sovet så godt som etter at vi flyttet til Bergheim, smiler Eva.

– Og hvorfor styreverv?

– Som nevnt så synes jeg man skal være positiv til et slikt verv hvis man blir spurt. Jeg har egentlig vært med i styrer i mange sammenhenger; i lag, i kor og også i Kanalgården i Fjordgata, siste stoppested før Bergheim Amfi. 
– Det er også fint at det i et styre er folk med forskjellig bakgrunn og erfaringer. I Bergheim Amfi har vi nå nettopp det; dyktige folk – og fine folk. Så er det også en god balanse med både kvinner og menn i styret. Det synes jeg også er viktig.

Sameiets gode sider

– Du nevnte sol og utsikt og stille omgivelser som gode ting ved å bo i Bergheim Amfi. Andre pluss?

– Vi slipper snømåking! Tilgjengeligheten til marka er også viktig for meg. Bergheim Amfi er et praktbygg, selv om det nå riktignok er behov for en del større vedlikehold og oppgraderinger, men det sørger vi fortløpende for å få på plass. Det er flere eksempler på at vi slik sett ligger i forkant; vi får gjort ting, og andre i TOBB-«familien» følger etter.

– Vi er også så heldige at vi har en vaktmester og styreleder som Trond Heimdal. Han må vi holde på! Dessuten er det mye hyggelige folk her, gode naboer. Sommerfesten vi hadde på uteområdet i sjette etasje for eksempel, den var en suksess jeg synes vi må gjenta. 

– Vi har absolutt ingen planer om å flytte herfra, oppsummerer styremedlem Eva Kinn; men ut av styret, flytter hun 25. mars.

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Privat 

Leilighet i 9. etasje (høyblokk) er nå lagt ut for salg.
Leiligheten er på 91 kvadratmeter primærrom. Den har to soverom og har et prisforlangende på kroner 5 390 000.

Det er visning mandag 15. februar fra klokken 17 til 18.

Lenke til finn-annonsen ser du her:

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=207005406&alertType=ss&WT.synd_type=agent&stored-id=5048792

Einar Sørensen er vokst opp med musikk, er i dag både sanger og musiker og synes amfistyret er en godt samspilt gruppe.

– Jeg synes vi har et styre med mye kunnskap, stor erfaring og komplementære ferdigheter, sier 69-åringen. 

– Det var stas å bli spurt om å bli kandidat til styret – også fordi jeg føler at jeg har bodd i Bergheim Amfi så lenge og at det var på tide at jeg tok et tak, at jeg skulle bidra», sier Einar om den saken.

             VI PRESENTERER STYRET

Vi ruller noen årtier tilbake i tidsmaskinen. Einar er ækte trondhjemmer som levde sine første år på Møllenberg og flyttet til Byåsen som niåring. Bortsett fra to-tre år i Valdres har han bodd hele livet i fødebyen:

– Som nyutdannet lærer flyttet (hadde selvsagt musikk som et sentralt fag i utdannelsen) jeg i 1975 til Valdres sammen med kone Berit. Der takket jeg ja til tilbudet om å bli kirkesanger i tillegg til lærerjobben. Kanskje et litt rart «ja» all den stund jeg som 14-åring meldte meg ut av statskirken og har blitt værende der, som humanist. 

Tilbake til Trøndelag

Selv om Valdres var veldig bra og han jevnlig besøker folk han knyttet vennskap til i løpet av de få årene i Etnedal kommune, så var det ikke Trondheim og Trøndelag. På flyttefot, og de første lærerjobbene sendte ham ikke akkurat til Midtbyen. Den første jobben fikk han sågar i en nabokommune (Skaun), og da Trondheim kommune hadde lærerjobb til unge Sørensen, ble det først i Spongdal før opphold på flere byskoler, ikke minst Bispehaugen, hvor han startet sin skolegang.

I klasserommene til Einar var det musikk:

– Jeg hadde én av mine gitarer hengende bak kateteret, og om jeg en sjelden gang glemte å ta den ned for å spille og synge sammen med elevene, så ble jeg minnet om det; «ska vi itj syng?» Det skulle vi selvsagt! Å glede andre med musikk, er viktig for meg.

Som lærer var Einar også opptatt av elevene som han gjerne kaller energibarn, de som av én eller annen grunn har falt utenfor. 

– Jeg så på meg selv som sosialpedagog, sier pensjonisten. Det kom også til uttrykk gjennom 14 år som leder av skoleteamet i Trondheim kommune, et team som rykket ut når det ble varslet om adferdskriser på skoler.

Lang fartstid i Bergheim Amfi

Einar var én av de aller første som flyttet inn på Bergheim Amfi. Siden 1985 bodde han sammen med sin ektefelle Torbjørn i Tankveien på Tyholt. Da Torbjørns helse begynte å skrante, fant de to ut at det var dags for å flytte til noe mindre, noe mer lettstelt. Einar hadde vært nysgjerrig på det som var i ferd med å skje i det tidligere steinbruddet på Moholt. Han fikk med seg Torbjørn, og de ble fort enige om at Bergheim Amfi var ypperlig for dem. Med lettstelt leilighet, heis og garasje i kjelleren, innfridde det nye boligkomplekset alle krav for de to. 4. desember flyttet de inn i leilighet 75 i lavblokkens sjette etasje.

– Her bodde Torbjørn og jeg og hund i ti år før han døde. Nå bor jeg her alene sammen med «Billy», hunden min, men har fått en ny kjæreste. Enn så lenge er vi særbo, forteller Einar.

– Litt mer om styrevervet her i Bergheim Amfi. Du var altså rask til å si «ja» da du ble spurt om å sitte i styret – fordi du følte at det var din tur til å bidra…

– Ja, jeg gjorde det. Og så har jeg også styreerfaringer som jeg kunne bidra med. Jeg kjente Trond (Heimdal) godt og følte i det hele tatt at styret utgjorde ei god gruppe. Det trigget meg som det team-mennesket jeg er. Vi i styret sitter også på ulik kompetanse. For meg for eksempel, som gammel sanitetskorporal fra det militære, var det selvsagt et stort «YES» da tema hjertestarter ble en styresak. Jeg fikk oppgaven med å undersøke erfaringer andre steder, og jeg var veldig fornøyd da vi bestemte oss for at en hjertestarter også var noe for Bergheim Amfi.

Miljøet – mye fint å si om det

– Du har gitt dine styrekolleger skryt. Hva vil du si om bomiljøet i Bergheim Amfi.

– Om det er det mye fint å si. Det har siden innflyttingene startet i 2002 satt seg på en måte. Det er veldig mange både trivelige og jordnære folk som bor her i amfiet. At vi har vår egen vaktmester er også et stort pluss, og mer enn én gang har jeg hørt folk si når de for første gang kommer hit og blir møtt med den fine foajeen; «oj, bor dere på hotell, eller…?»

– Det er også mange som har bodd her lenge og som kjenner hverandre godt. Det siste gjelder ikke minst blant oss hundeeiere, sier styremedlem Sørensen og blir nesten litt overrasket når jeg spør om han har tenkt på å flytte herfra:

– Vi har riktignok for moro skyld vært og sett på noen andre prosjekt, men vi har fort fått påminnelse om at ingenting slår Bergheim Amfi. Jeg drømmer om å bli boende her resten av livet. 

Han har mer på hjertet:

– Og så er det dette med marka, rett utenfor husveggene her. Jeg har forresten bidratt til å rydde unna en god del kvist og lignende og på den måten lagt til rette for flere stier ut fra området bak husene våre. Et 40-talls fuglekasser har jeg også satt opp, kasser som jeg tok med hit fra ei hytte jeg hadde i Malvik. I dag mener jeg det er ca. 70-80 forskjellige fuglearter i skogsområdet vi er nabo til. Spettmeis er det ekstra mange av, sier Einar og avslører at han av mange ting også er fugleelsker.

Noen flere toner til slutt

Einar var treblåser i Bruflat musikklag. Han spilte både klarinett og tenorsaksofon. Som voksen ble han enige med to kompiser på Byåsen om å starte et band. Bjørn Erik Larsen, Helge Laukholm og Einar ble til Ditty Group:

– Vi har spilt sammen i 52(!) år. Hovedsaklig spiller vi med to gitarer og én kontrabass, men vi legger også på med torader-trekkspill, blokkfløyte og munnspill. Vi spiller mye på helse- og velferdssenter i kommunen. Enkelt uker kan vi ha så mye som tre spillejobber i løpet av ei uke. I 2014 fikk vi forresten Lunnan-prisen og ble en del av kommunens kulturelle spaserstokk. Repertoaret? Det er mest 60-talls med Peter, Paul and Mary, Seekers, Bob Dylan og norske viser. Det er nok ingen tvil om at vi er mest populær blant 90-åringer, sier Einar med et stort smil og legger til:

– Vi arrangerte jo sommerfest/konsert for første gang her på Bergheim Amfi for halvannet år siden. Det ble en suksess, og når koronaen har sluppet tak i oss og vi er tilbake til normalen igjen, så har vi planer om å forfølge suksessen.

Tekst: TORE SÆTHER
Foto: PRIVAT / Tore Sæther

Vel, nå skal dere ikke ta tittelen helt som den står skrevet. Men styremedlem Karin Enodd (72) har en spennende yrkeskarriere bak seg, en karriere som blant annet har ført henne til den belgiske byen.

             VI PRESENTERER STYRET

Mer om det om litt. Jeg starter hvor det hele startet – på Støren, fire-fem mil sør for Bergheim Amfi. Der ble Karin født, men de fem første årene ble tilbrakt i «utlendighet», på Bolsøya utenfor Molde. Så gikk turen tilbake til Støren, og etter endt barne- og realskole, var det dags for gymnas, eller altså videregående i dagens språkdrakt. 

Trondheim var nærmeste mulighet for støresbygger: – Det ble for langt unna for meg, for lange dager. Etter halvannet år ga jeg opp, fikk meg i stedet en jobb på Støren og ble også tidlig gift og mor til en datter, forteller Karin.

I 1984 flyttet Karin fra Støren til Trondheim, som ble en toårig holdeplass før ferden gikk videre til Oslo. Der fikk Karin jobb i det som den gang het Norsk Kommuneforbund, i dag Fagforbundet. Det arbeidet hun i ti år før hun ble ansatt i LO, hvor hun holdt arbeidsmessig hus til 2014 da hun gikk av med pensjon. Og nå nærmer vi oss Brussel…

– Fra 2003 til 2006 var jeg en del av EU-delegasjonen i Brussel. Delegasjonen er å betrakte som Norges ambassade til EU. Men siden «ambassader» bare er mellom nasjoner, bruker man betegnelsen delegasjon, selv om altså arbeidsoppgavene er mye godt de samme som det ambassader tar seg av, forklarer Karin og legger til:

– Når jeg ser tilbake, må jeg si at jeg har vært heldig som har fått mange spennende jobber. I Brussel var jeg det man kaller arbeidsråd, en stilling på linje med departementsråd. Der jobbet jeg med arbeidsrettsspørsmål; lovutvikling, arbeidsmiljø, sysselsetting og likestilling.

Fra 2008 til 2010 fikk Karin nok en jobb i Brussel, denne gangen på LOs kontor:

– Arbeidsområdene var stort sett de samme som de jeg hadde ved EU-delegasjonen, men denne gangen som «lyttepost» for fagbevegelsen.

– Hvilke opplevelser og minner sitter du igjen med fra årene i Belgia?

– Noe av det sterkeste er en erkjennelse av at Norge slett ikke er så spesielt som vi gjerne får inntrykk av i mange sammenhenger. Vi har mye til felles med resten av Europa. Men vi er – sammen med resten av de nordiske landene – kommet et godt stykke lenger enn mange andre europeiske land når det gjelder velferd og arbeidslivsspørsmål. Og det mener jeg er et konkurransefortrinn. 

– En annen opplevelse fra Brussel er jo at EU-kvernen, den maler veldig langsomt, smiler Karin.

Brussel er heller ikke Karin Enodds eneste utenlandske arbeidssted. Som LO-medarbeider var hun i Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen (ILO) – i Geneve – med tre ukers opphold hvert år i en syvårsperiode. I ILO-hovedkvarteret var Karin ikke minst engasjert i spørsmål knyttet til mødrevern og utarbeiding av arbeidslivskonvensjoner. 

Og som om ikke det var nok, ja, så førte LO-jobben Karin også til New York; to uker i året i fem år fra 2009. Her var «kontoret» FNs kommisjon.

Men hjem igjen som det gjerne heter på NRK-språket. Hvordan havnet Karin og ektemann Odd (Langklopp) i Bergheim Amfi?

– Vi var enige om at Oslo kanskje ikke var stedet for oss som pensjonister. Datter Gunn Randi og svigersønn Rune hadde kikket litt på eiendomsannonser og kom over en ledig leilighet her i Bergheim Amfi. Det var i november 2013, og Odd og jeg var på Gran Canaria da telefonen ringte. Gunn Randi kunne fortelle om leiligheten her i 8. etasje. Vi sa at det kunne være aktuelt for oss. Datter og svigersønn fikk ordnet med privat visning og meldte tilbake at dersom ikke dette var bra nok, så visste ikke de. Vi var enig og «kjøpte usett». Vi er litt sånn impulsive vi, skjønner du…

– Så etter snart syv år i høyblokkas 8.etasje. Var det et lykkelig valg av ny bolig?

– Absolutt. Jeg har alltid bodd i leilighet etter at jeg flyttet fra Støren. Her har vi fått en leilighet som passer oss og med fin utsikt. Så har vi erfart at det er mye trivelige folk som bor her. Jeg kan ikke huske at jeg har støtt på noen som ikke har vært det, og det er jo både viktig og fint. Vi må huske på at vi egentlig er hverandres bomiljø.

– Styreleder Trond og «vise» Rolf er tydelige styremennesker, og det er også du, ikke sant?

– Det kan du si. At jeg ble innvalgt i styret i Bergheim Amfi etter å ha bodd her ganske kort tid, det synes jeg var og er en gave, rett og slett. Jo, jeg kan nok kalles et styremenneske etter mange år i forskjellige LO-sammenhenger, i landsstyret i Kommuneforbundet for eksempel. Og så har jeg også fire styreår bak meg i Trondheim Arbeiderparti, alt sammen verv som har vært veldig lærerike. Kunnskapsmessig påfyll er viktig for meg, skjønner du.

– Som styremedlem her hos oss, hvilke er dine hjertesaker?

– Det er å bidra til å skape trivsel, til at det fortsetter å være pent og rent rundt oss – som det i det store og hele er. Og så må jeg få gi en honnør til det arbeidet som utsmykningskomiteen med Rita Mørk i spissen utfører. De er virkelig med på å skape trivsel. I fjor sommer arrangerte vi som de fleste vet en sommerfest for amfiboerne. Det kom ganske mange, og det var et trivelig «prosjekt». Nå sørget korona for at vi ikke fikk gjentatt suksessen i sommer, men vi har slett ikke lagt bort ideen. Kanskje en oppfølger neste sommer…

– Ellers er det selvsagt viktig at vi i styret sørger for at økonomien i sameiet er i orden og at vi har en struktur i arbeidet vårt som fungerer.

– Hvilke utfordringer og muligheter kan du se i «landskapet» foran oss?

– Det aller meste fungerer godt. Det er for eksempel viktig at vi fortsetter det gode vedlikeholdet av huset. Å ha en langtidsplan for vedlikehold er også en del av dette. At vi har en vaktmester som fungerer utmerket er også et stort pluss, ikke minst at vi har en vaktmester som er fast ansatt. Det har jeg troen på.

– Hvis du prøver å se inn i glasskula og se for deg hvordan Bergheim Amfi ser ut om, la oss si, 10-15 år. Hva ser du da?

– Jeg tror bestemt vi vil se for oss en lett gjenkjennbar eiendom, med huset, parkeringsplassen og utearealene. Hvordan huset ser ut innvendig, det beror mye på oss beboere. Og husk, et godt bomiljø, det er smittsomt, understreker Karin Enodd

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Privat

– Jeg synes vi har vært forutseende og introdusert smittevern-tiltak som håndspriting, informerende oppslag og har definert vaktmesterens «nye» hverdag. I sum synes jeg vi har klart oss bra mot korona. Det er ikke mange sameier som har gjort noe lignende, sier Amfi-styrets nestleder Rolf Kulseth

VI PRESENTERER AMFI-STYRET

Hvordan synes Rolf at vi amfiboere har respondert på korona-tiltakene?

– Riktig bra, i alle fall hvis vi legger bruken av håndsprit til grunn. Jeg tror vi nå har brukt opp mot syv liter fordelt på de to dispenserne som står i foajeen og i inngangen til parkeringskjelleren. I tillegg er både vaktmesteren og frivillige blant beboerne ofte på farten og vasker dørhåndtak og etasjetrykk-knapper i heisene med overflatesprit.

En vanskelig tid

Rolf Kulseth har vært en pådriver for å få på plass de tiltakene som er gjort. Men hvordan takler privatpersonen Kulseth korona-hverdagen?

– Jeg synes vi er inne i en vanskelig tid, ikke minst sosialt med alle restriksjoner og anbefalinger når det gjelder redusert omgang med venner og kjente. Det er ingen tvil om at det tærer på psyken, spesielt når man er en så utadvendt person som det jeg føler at jeg er.

Rolf Kulseth (70) er oppvokst i Steinkjer – altså nordtrønder i starten, men nå trønder… Gateadressen til unge Kulseth var forøvrig Kvennavikgata, oppkalt etter Martin Kvennavika. For den som ikke forbinder noe med navnet, så kan jeg legge til at Martin Kvænnavika er hovedpersonen i en serie lygarskrøner skrevet av steinkjerbyggen Olaf Berg, forfatter, humorist og fargehandler(!) Nestlederen vår har ikke tatt skade av bostedet, i alle fall serveres det minimalt med lygarskrøner fra den kanten. I dag har han og Berit to barn, fire barnebarn og to bonusbarnebarn.

Kaptein Kulseth

Rolf ble ikke værende lenge i hjembyen. Etter avsluttet realskole og litt arbeidserfaring, ble det militærtjeneste. 18-åringen valgte seg hærens feltartilleri på Haslemoen i Hedmark-kommunen Våler. (BILDET UNDER) Han ble forsvarets mann, på Haslemoen og Sætermoen (i Troms), et par års tid. I den perioden rakk han både å bli  fenrik (kapteinsgrad senere etter kursing og mange en rep.øvelse) –  og ikke minst pappa for første gang.

Han giftet seg med sin nåværende kone, som han spøkefullt kan omtale kone Berit, ble sivilist med jobb på NGU (Norges geologisk undersøkelse) på Lade, før familien fant ut at de ville smake på livet på bondegård, i Ogndal i Steinkjer kommune. Smaken satt i bare et snaut år før retur til Trondheim og jobb på en persienne- og markisefabrikk.

Noen måneder senere startet han hos Intra på en yrkesvei som skulle vare nesten helt til pensjonsalder-målstreken. Første etappe var i produksjonen på Buran. Så fulgte oppgaver som leder av ordrekontoret, senere innkjøpssjef med plass i ledergruppen i firmaet. Fritiden brukte Rolf til å ta handelsskolen, EDB-skole og en lang rekke kurs. I 1987 overtok Intra en svensk virksomhet. Kulseth ble satt til å være Intra-gruppens innkjøpsdirektør (director procurement), en stilling han hadde i mange år.

Intra-eierne ville etter hvert selge virksomheten. Rolf var med på laget som drev prosessen, og i 2007 fikk Intra spanske eiere. Rolf ble i tur og orden satt til å bekle jobben som administrerende direktør i Danmark, Sverige og Norge. I 2011 takket 61-åringen for seg, med gryende tanker om å pensjonere seg. Det var ikke mer gjennomtenkt enn at han i to-tre år jobbet som leder i Selbu næringsforum.

Både på vestsiden og riktig side…

Familien Kulseth har bodd på flere steder i Trondheim, både på vestsiden og den riktige siden(!) av byen. Både på Hallset, på Tegleverket, i Bergheim Terrasse og Bergheim Amfi har Rolf sittet i styret. Han er rett og slett et styremenneske. Da familien hadde kjøpt leilighet i Bergheim Terrasse i 1996, ble han valgt inn i et interimstyre, sammen med Georg Johansen, som senere satt i styret i Bergheim Amfi. Det første valgte styret hadde naturligvis Kulseth på laget, og der ble han sittende til familien flyttet seg noen meter østover. Men hvorfor forlate Terrasse og velge Amfi?

– Det var vel egentlig flere årsaker, men en viktig grunn var at Georg skrøt av det fem år yngre bygget og sa det var et veldig bra bygg. Selv om vi hadde en veldig fin leilighet i fjerde etasje i Bergheim Terrasse, så holder jeg med Georg, det er et veldig bra bygg vi bor i.

18 år en kostbar alder…

De første amfiboerne rykket altså inn helt på tampen av 2002. Hva er de utfordringene som nå møter oss her i Bergheim Amfi og hvordan takler vi dem?

– For å si det slik; når man er 18 år, begynner det å koste «pæng», noe som gjelder både for mennesker og bygg. Vi satser på å gjennomføre tiltak som er fremtidsrettet og som gjør at bygget beholder sin verdi. Vi sørger for at byggets utseende holder seg. I løpet av neste år blir det oppmaling av alle fellesarealene. Vi har en god dialog mellom styret og beboerne, noe som blant annet gjør at vi ikke trenger et sett med ordensregler, noe som vi føler er både moderne og riktig måte å samhandle på.

– I Bergheim Amfi er det fortsatt ganske mange som har bodd her helt siden bygget var nytt i 2002. Vi ser at de fortsatt koser seg her, og slik vil vi det skal fortsette.  

– Vi er opptatt av betydningen av å modernisere tv og internett. Fiber-kabel, som vi har, er det som per i dag er det beste, og som fordi vi fikk landet de nødvendige avtalene på riktig tidspunkt ikke kostet oss noe. Sameiets regnskaper ble heller ikke belastet av installering av ladepunkter på alle plassene i parkeringskjelleren. Så er vi nå i ferd med å oppgradere belysning med led-lys, altså til «grønn» belysning, miljøriktig og kostnadsbesparende. 

Godene våre

Når vi så ber nestlederen vår om å nevne goder sider ved å bo i Bergheim Amfi, kommer disse fem ganske kjapt:

* Bergheim Amfi er kjent for å ha leiligheter med fantastisk god utsikt; ikke mange tilsvarende bygg i Trondheim kan måle seg med det.
* Lav- og høyblokka er solide bygg.

* Vi har vært heldige med beboerne.
* Vi har god bussforbindelse med holdeplasser like utenfor dørene våre, og:
* Vi har fem dagligvarebutikker nært oss.

Og til slutt, Rolf Kulseth; dere har bodd på mange adresser, både i og utenfor Trondheim. Når ser du for deg at neste flytting vil finne sted?

– Vi har ingen flytteplaner, nei, smiler Rolf Kulseth.

Tekst: TORE SÆTHER
Foto: PRIVAT / Tore Sæther

Tilbake til barndommens lekeområde

Styreleder Trond Heimdal tilbragte sine første syv leveår i Svolvær. Resten av oppveksten på Valentinlyst.

– Derfor er Bergheim en slags «ringen sluttet» for meg, et område hvor jeg hadde løpt og lekt mye, sier Trond. Men hvorfor akkurat Bergheim Amfi?

– Vi bodde i en stor enebolig på Vikåsen i et typisk småbarnsområde.  Da barna flyttet ut, hadde vi ikke behov for så stor bolig. Jeg så annonse om nybygging på Bergheim. Det var i slutten på år 2000. Jeg fikk med Helga på å vurdere annonsen, og etter besiktigelse og nærmere kikk på prospektet, endte det med at vi skrev kontrakt. Litt morsomt å tenke på forresten; Helga har høydeskrekk, men ga klar beskjed om at dersom det skulle bli snakk om flytting, så skulle vi bo høyt. Vi endte altså i niende etasje, smiler Trond.

De første beboerne kom med flyttelassene sine i starten på desember 2002. Trond og Helga var på plass den 10. desember, men da hadde Trond allerede fungert i det første styret i nesten to måneder:

– Det ble holdt et stiftelsesmøte i oktober, og jeg ble innvalgt som medlem til styret. I april 2004 ble jeg konstituert som nestleder, og på høsten året etter ble jeg konstituert som leder fordi helsesituasjonen tvang sittende leder i å trekke seg. 

På årsmøtet i april 2006 ble Heimdal valgt til leder på «ordinært vis», og siden har han ledet sameiets styre.

Hva med livet før flyttingen til amfiet?

– Som veldig mange andre gutter var fotball det store i oppveksten. Jeg spilte noen år i Rosenborg, men så tok travinteressen meg. Jeg ville bli travtrener. Det ble jeg ikke, blant annet fordi foreldrene mine ga klar beskjed om at de ikke syntes noe om travsporten som yrkesvalg. 

Trond fant ut at han like gjerne kunne høre på foreldrenes råd. Sammen med bror Per gikk han på arbeidskontoret og meldte seg arbeidsledig. Det var i februar 1976. Ganske snart kom man opp med tilbud til begge Heimdal-guttene. Per som eldstemann fikk velge først og valgte Domus Interiør. Den andre jobben var som vaktmester-assistent i Trønder-Data. 

– Jeg tenkte at det var ok og så for meg å holde ut i et par måneder. Jeg ble der i 34 år. Da hadde jeg vært gjennom mange kurs, videreutdanning innen IT.

– Hvorfor ønske om jobbskifte?

– På årsmøtet i 2011 ble det fremmet et forslag om at styret burde vurdere ansettelse av vaktmester. Forslaget ble vedtatt. Jeg hadde allerede begynt å sysle med tanken på om jeg skulle bytte jobb, og med årsmøtevedtaket fant jeg fort ut at en vaktmesterjobb her, det kunne jeg tenke meg. Utpå sensommeren søkte jeg på stillingen, men holdt meg langt unna søkeprosessen.

Som alle forstår, det endte med tilbud om jobb, og 1. september 2011 mønstret Trond Heimdal på som vaktmester på Bergheim Amfi.  Styreleder-jobben fortsatte han i, og det var nok enkelte som stusset litt over dobbeltrollen. Formelt sett var det helt ok, det hadde styret – ikke Trond… – sjekket ut med TOBB. 

– Styret har hele tiden vært bevisst forholdet til mine to hatter, og det samme har jeg. Så langt har det ikke vært noen situasjoner som har medført rollekonflikter, sier vaktmesteren/styrelederen.

Etter å ha bodd i Bergheim Amfi helt siden tidenes morgen, det vil si desember 2002, og sittet som styreleder i 15 år; hva føler styrelederen er de beste sidene ved amfiet?

– Utvilsomt miljøet, beboerne. Dessuten er utsikten vår, åpenheten foran bygget, er en fin ting, og så ligger vi jo landlig til, men samtidig bynært, svarer Trond.

– Og utfordringene våre…?

– Bygget er 18 år, altså er vedlikehold et viktig tema. Alt som gjøres og skal gjøres nå må sees på med fokus miljø. Dessuten er vi i gang med endring fra analog til digital hverdag når det gjelder tv og internett; skylagring er et stikkord.

– Vedlikehold koster penger, det blir dyrere å bo her, eller…?

– Det blir ikke automatisk høyere faste utgifter selv om vi må ta opp lån til utbedrings-/vedlikeholdsarbeid. Vi har en økonomisk buffer, og den skal ikke stå der for å stå der, men brukes til nødvendig vedlikehold. På den måten ønsker vi å holde fellesutgiftene på et akseptabelt nivå. 

– En praktisk utfordring som vi alle er blitt konfrontert med; hunde-urin i inngangspartiet. Kan det være aktuelt å nekte hundehold hvis vi ikke blir kvitt dette?

– Å si nei til hunde-/husdyr er i praksis ikke mulig. All den stund det ikke ble tatt med inn i vedtektene i 2002, så må et slikt forslag ha 100 prosent tilslutning på et årsmøte. Det sier seg selv at det ikke vil skje, sier styrelederen og legger til at voksenopplæring nok er sameiets største utfordring:

– Da tenker jeg også på bruken av søppelkontainerne og også kontainerne som settes ut to ganger i året, stikkord risiko-avfall / elektriske artikler…

– Vi har fått med oss at hytta du og Helga har på Linesøya, det er et nødvendig fristed…

– Absolutt. Er jeg hjemme, så er jeg både styreleder og vaktmester 24/7. Derfor er det nødvendig å ta en time out i helgene, også for å få et miljøskifte som gjør at jeg kan beholde både trivsel og motivasjon overfor pliktene jeg har i sameiet.

– Hva med styrelederjobben og fremtiden?

– I alle år jeg har vært på valg har jeg spurt meg selv, «er jeg motivert for å gå på en ny periode»? Og ikke minst, jeg har bedt valgkomiteen å sjekke ut om det er andre i styret som kan tenke seg leder-jobben. Så langt har valgkomiteen ikke fått signal om det, og da er jeg altså blitt sittende. Men jeg er slett ikke styreleder for enhver pris. Neste anledning for bytte, vil være våren 2022. Da får vi se hva valgkomiteen får av signaler. Slik det er i dag er jeg i alle fall motivert for å fortsette som leder av styret, sier Trond Heimdal.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER

3-romsleilighet i 2. etasje høyblokk til salgs.
Prisantydning kroner 3 790 000.
Visning torsdag 8. oktober fra klokken 17 til 18.

Lenke til finn-annonsen:

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=193147191

Fra i dag av blir det nye rutiner i forbindelse med papp/papir og plastavfalls levering.

Etter ønske fra TRV sine sjåfører, er nevnte containere flyttet. Slik de står nå, mister vi kun én parkeringsplass. Håpet et at TRV-sjåførene takler dette

Gammel oppmerking og nye plasser blir justert så snart været tillater, med tanke på oppmerkingen.

Tekst og fotos:
Trond Heimdal /vaktmesteren

Da har styret omsider fått tak i to stykk dispensere til antibac.

Dispenserne er utplassert, én i foajeen, og én ved dør til heisrom i p-kjelleren.

Oppdaterte smitteverntiltak er også hengt opp på strategiske plasser. De følges selvfølgelig opp av den enkelte!

Tekst og fotos:
Trond Heimdal / vaktmesteren

Som kjent er vi ikke bortskjemt med rikelig plass til sykkelparkering her i bygget. Utbygger hadde tydeligvis ikke stort fokus på slikt!

Selv ikke rommet som brukes i dag til sykkelparkering, var tiltenkt dette formålet.

Men når det er sagt, vi må gjøre det beste ut av forholdene. Av den grunn, må det nok en gang komme en oppfordring til alle beboere.

I et overfylt rom med sykler, står det veldig mange inaktive sykler. Sykler som rett og slett ikke er i bruk. Derfor noen ønsker fra meg.

Ønske 1.             
Vi alle tenker tanken om vi har en sykkel stående der som ikke brukes lengre.

Ønske 2.             
Hvis ønske 1 får treff, JA, jeg har en sykkel stående der som overhodet ikke brukes lengre, hopper vi til ønske 3.

Ønske 3.             
Den aktuelle sykkelen/syklene, kan få nye eiere, eller noe slikt. Er det noen i deres krets som kanskje kan overta den, selges på Finn.no, gies bort eller leveres til Fretex eller lignende mottak? En kortvarig innsats fra den enkelte, så kanskje vi får frigjort noe plass i rommet?

Jeg vet at noen vil nevne at vi har bergrommet i enden av høyblokken. Der er det plass til mange sykler, vil vedkommende si. Riktig det, men forholdene er dessverre ikke optimale for sykkelparkering over tid i det rommet. Parkeres sykkelen der, er det på eierens eget ansvar.
Korttidsparkering i bergrommet, ja. Langtidsparkering, ikke noe særlig, mener nå jeg da.  

På forhånd takk for kommende strålende innsats ☺

Med vennlig hilsen
Vaktmester´n

Temaet er ikke nytt, skriver styreleder Trond Heimdal i en mail til oss alle, og temaet er gjesteparkering.

Å la våre gjester ha en fair sjanse til å finne parkering på vår p-plass, har til alle tider vært en utfordring – og er det ennå. Derfor er det også slik at en viktig ting ikke kan gjentas for ofte. Som styreleder Trond sier:

– Det er til tider stor pågang, og p-plassen ute har sin begrensing. 

Styrelederen kommer derfor med følgende oppfordring:
– Alle beboere har p-plass i p-kjelleren. Disse må benyttes også i sommerhalvåret slik at vi kan ha bra med plass til våre gjester. Korttidsparkering ute er selvfølgelig tillatt, men over-natten-parkering bør unngås. 

Så kan det i denne sammenhengen være grunn til å minne om at vi har en avtale med Bergheim barnehage som gjør at gjester til Amfiet mellom klokken 17 og 07 kan bruke barnehagens parkering.

Farlig feilparkering

Og mens vi er inne på parkering og parkeringsdisiplin. Beboer Jan Pedersen gjorde forleden en farlig observasjon som han delte med oss på vår lukkede facebook-gruppe.

Pedersen registrerte at en bilfører satte fra seg bilen utenfor hovedinngangen. Mens bilen sto der, feilparkert, kom ambulansen. Pedersen ble vitne til at ambulansefolkene måtte løfte båre over hekken for å komme frem til bilen.

Dette er et alvorlig varsku til alle oss som bor her i Bergheim Amfi og også en påminnelse om at vi har «kontroll» på våre gjesters parkering.

Trond Heimdal har følgende å si om parkering utenfor p-plassen, men inne på området:

– Kommer det korttidsbesøk til dere, sjekk at besøkerne ikke har parkert foran hovedinngangen. Selv om besøket bare er ment å vare i noen minutter, kan en ambulanse være «i hælene» på den som har tatt en parkerings-«short cut» og satt fra seg bilen foran hovedinngangen. Da kan problemet oppstå igjen.

Tekst: TORE SÆTHER

Det er nå montert en lampe på ytterveggen til parkeringskjelleren – til venstre for porten.

Viktig at alle merker seg lampen, og ikke minst legger seg på minne hvordan en skal agere hvis den blinker og uler.

Monteringen av lampen er aktualisert på grunn av hendelse ved siste utløste brannalarm i bygget.

Lampen er en kombinert blinkende lampe og ulende sirene. Når den blinker og uler, betyr det at brannalarmen i bygget er utløst. Det igjen betyr:

IKKE GÅ ELLER KJØR INN I GARASJEN!

Vi tobeinte har slitt, og sliter fortsatt, med en korona-påvirket tilværelse. For blomster og planter er det nesten like ille, om enn annerledes:

Snart 17. mai og bare noen ganske få grader over nullstreken, det liker ikke sommerblomstene.

Og det byr på utfordringer for alle oss som gjerne ønsker blomster og grønt rundt oss, på verandaer og svalganger. Lars Nypan, husgartneren vår i Bergheim Amfi, er ikke til å misforstå. Den lave temperaturen er absolutt en utfordring, for oss «pottefolk» i amfiet; manglende tålmodighet også:

Tålmodighet kreves

– Å plante ut allerede nå, sette ut pottene og kanskje til og med også la dem stå ute om natten, det er ikke bra, understreker 81-åringen, som har drift av eget hagesenter i 40 år og radiostemme i NRK, sørtrønderradioen, i 20 år på cv’en. 

Lars var én av de første som flyttet inn i Bergheim Amfi – i januar 2003 – og vi kan absolutt takke ham for at det ser så fint og velstelt ut i grøntområdet rundt lavblokk og høyblokk.

Hutrende kald mai

Hva med iskald mai i kollisjon med ønske om å få satt ut blomster?

– Det er ingen tvil om at utsetting av blomster allerede nå med så lave temperaturer, det er ikke spesielt lurt.  Stemoren er nesten den eneste som holder ut. Jeg plantet ut ved påsketider, men det skjer ingenting selv med stemoren. Blomstene har ikke dødd, men utviklingen har stått på stedet hvil. Det er rett og slett for lav jordtemperatur. Den må være et sted mellom åtte og elleve grader, og det skjer ikke før lufttemperaturen nærmer seg 15.

Store nok potter

Når vi om ikke så alt for lenge, får vi håpe, virkelig kan begynne å opptre som veranda-gartnere, da er det minst ett forhold vi må være nøye med, sier Lars:

– Ikke bruk for små potter. Jeg ser alt for ofte at pottene er for små. For sommerblomster er det passende med potter som har en diameter på mellom 30 og 40 centimeter. Og så lønner det seg å kjøpe store, fine planter som er ment for sommeren. 

– God jord er også et viktig moment. For eksempel, ikke bruk bare finhakket torv. Bland gjerne med grovere typer. God kompostjord er også viktig; en tredjedel og resten vanlig jord, kan være bra. 

Leca- kuler på bunnen

Når man skal bygge et «hjem» til plantene, start med leca-kuler i bunnen.

– Og pottebunnen må naturligvis ha et hull for å drenere vannet. Jeg legger en «duk» over kulene før jeg legger på jorden. På den måten unngår jeg at jord renner ut sammen med vannet.

Stemor er altså ganske enerådende uteplante enn så lenge. Hvilke andre typer kan Lars foreslå for oss amfi-naboer?

Nøysom om fin

– Løvemunn er veldig fin. Den kan bli mellom 30 og 40 centimeter høy, blomstrer lenge og trenger ikke mye stell. TIPS: Plant rundt ti centimeter under pottetoppen. Da slipper den velvoksne løvemunnen å stå og svaie i strindavinden.

– Jeg synes også det kan være fint med grønnsaker sammenblandet med blomster. Da er det selvsagt spesielt viktig med store potter, og helst runde. TIPS: Kjøp små platter med hjul som de største pottene kan stå på. Så slipper du å drive og løfte på de tyngste pottene.

– Geranium er planter som du ser mye av til 17. mai. Men om det ikke blir vesentlig bedre temperaturer enn det vi har i disse dager, da går det ikke bra. Er det noen som kanskje allerede har kjøpt slike planter, må plantene absolutt få stå inne om natten. Fuksia er også en populær plante og tåler litt mer enn geranium. Den ønsker seg temperaturer rundt ti grader for å trives, forteller Lars.

Hva med urter?

– Rosmarin er spesielt fin, synes jeg, men den er litt vanskelig og krever betydelig varmere omgivelser enn det vi har å tilby akkurat nå, sier Lars Nypan og vil gjerne også fremsnakke lavendelen:

– Den starter litt rufsete, men så blir den veldig fin. Lukter godt gjør den også. Lavendel finnes i mange utgaver; den blå er den mest holdbare; blomstrer hele sommeren.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER

   I forbindelse med at en av beboerne i Bergheim Amfi har flyttet på sykehjem, ønsker familien nå å leie ut leiligheten. 
   
Boligen er en toroms leilighet på 65 kvm og ligger i 5 etasje med balkong – øverste etasje i overgangen mellom lav- og høyblokk. (se bildet)

Til leiligheten hører også parkeringsplass, men den er for tiden utleid. Boligen gjøres klar i disse dager. Visning etter behov.

Leiligheten leies ut for 11 000 kroner i måneden. Depositum: 33 000 kroner.
Strøm kommer i tillegg.

Interessert? Ta kontakt med Marianne Danielsen – mobil 950 70 845

Årsmøter i Bergheim Amfi har de siste årene trukket et 60-talls deltagere. Årets ordinære årsmøte ble alt annet enn ordinært!

Bildet forteller det meste: I det vanlige årsmøte-rommet, i mesaninen i 2. etasje, der er det i år mer enn godt om plass.

Med god avstand til hverandre sitter fra venstre Karin Enodd, Einar Sørensen, Trond Heimdal, Rolf Kulseth og Eva Kinn.

De fem fra styret blir sittende et par timer – for å være tilgjengelige for eventuelle spørsmål fra oss amfiboere. 

Når klokken viser 20:00, vil de trekke seg tilbake og se gjennom alle «utkryssede» skjema som er lagt i de foreviste postboksene. I likhet med oss alle vil de sikkert se frem til en snarlig fremtid hvor korona ikke lenger styrer vår hverdag i så stor grad som nå, slik at det blir mulig å avvikle et ordinært årsmøte, som altså i 2020 ble i høyeste grad ekstraordinært…

PS!
Om det er noen som leser dette før klokken 20:00, som ønsker å levere sine skjema, men som av en eller annen god – eller kanskje til og med mindre god – grunn ikke har fått levert skjemaene, så er det mulig å levere til styrefolkene våre på mesaninen – men altså før klokken 20:00.

Som kjent er det usikkert om årsmøtet blir avholdt som annonsert, 15. april.

Styret skal ha et telefonmøte mandag 13. april kl.18:00. Da blir det gjort en endelig beslutning om årsmøtet skal utsettes eller ikke. SMS kommer om utfallet, skriver Styret i en mail som er sendt til amfiboerne.

På facebook-siden vår finner dere innkallingen til årsmøtet (i PDF-format).

Styret benytter også anledningen til å ønske alle en riktig god påske.

Korona har så mange konsekvenser. Én av dem er at vi enn så lenge ikke kan regne med å få besøk eller hjelp i leiligheten vår av vaktmester Trond.

Vedlagt skriv fra styret som forklarer hvorfor det må være slik en tid fremover.

Til beboere i sameiet Bergheim Amfi:
Info om hvordan styret forholder seg til den situasjonen vi alle er i, i forbindelse med koronaviruset.

Vaktmesteren i sameiet pålegges følgende restriksjoner

• Vaktmesteren bistår med hjelp i den enkelte leiligheten kun når det er påtrengende behov. Hva er påtrengende behov?
• Bistand i forbindelse med TV eller internettproblemer. Viktig at dette fungerer i en tid med sterkt behov for informasjon.
• Akutte hendelser som krever akutte tiltak. Vannlekkasje er ett eksempel.
• Ved behov, ta kontakt med vaktmesteren, så avklares fort nødvendigheten av et besøk.
• Ved besøk i en leilighet, pålegges vaktmesteren å bruke engangshansker og sko-overtrekk.

Det generelle renholdet i fellesarealene er veldig godt. I den situasjonen vi er i nå oppfordrer vi alle også i Bergheim Amfi, til å følge det som sies fra helseministeren, statsministeren, Folkehelseinstituttet, Røde Kors og våre lokale helseansvarlige politikere og kommunaldirektører om å passe på personlig håndhygiene, bruke antibac og eventuelt engangshansker ved spesiell kontakt, nyse/hoste i armhulen og ikke i fri luft, respektere karanteneforskrifter, og la disse tiltakene være vårt bidrag til den nasjonale dugnaden for å dempe spredning av koronaviruset.

Hva hvis vi opplever at noen i sameiet blir pålagt hjemmekarantene, eller i verste fall får koronasmitten? 

Har styret noen informasjonsplikt til resten av sameiet i så måte?

Dette er et veldig vanskelig spørsmål. Personvernet står sterkt i Norge, og dette er en «unntakstilstand». Derfor har styret sendt henvendelse til noen instanser for å forhøre seg om hva vi kan informere om, såfremt styret blir kjent med slike forhold. Noen konkrete svar har vi ennå ikke mottatt.

Skulle det etter hvert dukke opp slik informasjon fra styret, vi tenker ikke på navngitte personer, men opplysninger om hjemmekarantene eller smittede i amfiet, har riktig instans gitt styret tillatelse til slik info, på generelt grunnlag.

Vi håper på forståelse for oss i et styre, er dette en meget stor utfordring på hvordan vi skal forholde oss til og hva vi bør gjøre av tiltak. Men vi følger med og innhenter råd der det er mulig å innhente råd.

Vi vil avslutningsvis komme med en oppfordring til den enkelte beboer:

• Ha respekt for at noen i sameiet har større bekymringer enn andre rundt den situasjonen vi alle er i.
• Styret kan ikke forholde seg til den enkeltes personlig syn på hva bør gjøres av tiltak i sameiet. 

Styret må forholde seg til hva helsemyndigheten sier, råd fra Tobb og oppfordringer fra Trondheim kommune.

Med vennlig hilsen
Styret i sameiet Bergheim Amfi.

Vi er nå inne i vår andre uke med Get som leverandør av tv- og internett-tjenester. For de aller fleste av amfiboerne har overgangen fra Telenor (Canal Digital) gått smertefritt.

Men det er selvsagt i en slik overgang en del spørsmål som melder seg og som behøver svar for at tjenesten skal fungere slik den er ment å gjøre.

Vi har stilt styreleder Trond (Heimdal) noen av de mest stilte spørsmålene som vi har fanget opp.

Her kommer spørsmål og svar. 

Er det app’er jeg trenger og hvorfor?

TROND: For den som har smart-telefoner kan kanalvalg gjøres fra telefonen dersom du har lastet ned appen «min get», kan du bytte på de kanalene du ønsker. Med appen «get tv», kan du hente inn alle tv-kanaler som du også har på din stasjonære tv. Du kan også se eventuelle opptak du har gjort. For å laste ned app; hvis du har iPhone, last ned fra App Store. Har du en annen type smarttelefon (android), last ned app fra «google play store».

Hvordan velge inn fra valgfrie kanaler-listen?

TROND: Er du på internett, logg inn på «get.no», øverst til høyre finner du «min get». Førstegangs pålogging, «send meg passord», enten som sms eller som lenke på e-post. Jeg anbefaler å bruke sms-løsningen. Husk at det må være på mobilnummer som er registrert på kundeforholdet. Når mottatt sms, legg inn koden (firesifret tall), og lag ditt eget passord. Da er du inne på «min get». Til høyre finner du «gå til valgmenyen». Trykk på ønsket kanal og velg. Hvis du overstiger 50 poeng-grensen og ikke vil betale for ytterligere poeng, fjern kanal(er) som du ikke ønsker. Husk å trykke «bekreft valg» (gul knapp» nå kanalbytte(r) er gjort. Min erfaring er at det tar tre til fem minutter før de nye kanalene er på din tv.
Hvis du ikke er på internett, ring Get kundeservice – tlf 21 54 54 54 – og be om hjelp til å endre ditt kanalvalg siden du ikke har hverken pc, nettbrett eller smart mobiltelefon.

Kanallisten vises ikke under «guide» – hva gjør jeg?

TROND: Jeg foreslår; la tv og dekoder stå på, ta ut strømkabel til dekoder og tell til fem; plugg inn igjen, da vil dekoder bli restartet, og kanallisten vil dukke opp etter noen få minutter. Jeg har hjulpet flere beboere med dette, og så langt har jeg ikke opplevd at dette problemet har dukket opp mer enn én gang.

På fjernkontrollen øverst til venstre, står det «Boks» og «TV» på samme knapp. Hva betyr det?

TROND: Trykker du på knappen, vil det lyse hvitt enten ut for «boks» eller «TV». Lyser den på «boks», slås dekoder av eller på. Lyser det ved «tv», slås tv’en på eller av. Men ikke alle tv’er har koblet seg opp mot fjernkontrollen. Det jobbes med saken for å finne en løsning. 

Får jeg inn Nettflix ved å trykke på Nettflix-knappen?

TROND: Ja, du kommer rett inn til Nettflix-området, men du må ha eget abonnement.

Hvordan tar jeg opp et program?

TROND: Velg guide-knappen, manøvrer deg med piltastene frem til ønsket program. Trykk OK. Velg «ta opp-knappen» og trykk OK. Du får tre valg; enten ta opp «denne episoden», eller ta opp «hele serien» (om det er en serie), også et valg om at du likevel ikke vil ta opp programmet. For å komme ut av denne menyen, har du to valg; bruk enten pil tilbake (ligger rett over volum-knappene) – da kommer du ett steg tilbake – eller trykk på «direkte-knappen». Da kommer du tilbake til den siste kanalen du så på.

Hvordan fungerer «direkte-knappen»?

TROND: Denne knappen fungerer slik at uansett hvor du er på meny- eller guide-siden, så vil den alltid ta deg tilbake til den kanalen du så sist på. 

Jeg ser på program med norsk tale, men vil også ha teksting på skjermen. Hvordan får jeg det?

TROND: Når du står på den aktuelle kanalen, trykk OK-knappen, trykk pil ned én gang, og pil til høyre helt til du får frem «undertekst» (tre trykk). Trykk OK, velg pil ned ett klikk til «norsk (SHD)».

Get skal være billigere enn Canal Digital / Telenor fikk vi høre. Hvordan skjer reduksjonen og hvor mye sparer vi hver måned?

TROND: Vi sparer 86 kroner per måned, og alt dette styres gjennom felleskostnadene. Altså trenger den enkelte ikke gjøre noe.

For øvrig et lite tips; 
under hjemknappen (med hus-symbolet på fjernkontrollen) ligger mye «snacks» – ikke minst filmer som du kan se gratis.

Trenger du ytterligere hjelp, har Trond sagt at han kan bistå, eller du kan ringe Get sitt kundeservice-nummer, 21 54 54 54.

Tekst: TORE SÆTHER

Vaktmester Trond Heimdal er rammet av det samme som «alle andre» har fått smake på, forkjølelse eller influensa.

Det har sendt vaktmesteren ut i liggende stilling, naturligvis ikke i stand til å utføre sine daglige plikter.

Dersom det oppstår akutte behov, som i normaltilstand har betydd å ta vaktmester-kontakt, da er det mulig å kontakte nestleder Rolf Kulseth – 930 03 970 – eller et annet av styrets medlemmer.

Vi kan bare ønske Trond god og snarlig bedring!

Amfi-boerne er tydelig spente på hva vår nye digitale hverdag vil bringe når Get overtar leveransen til oss med internett og tv. 63 leiligheter var representert, 85 personer var til stede på kveldens times lange informasjonsmøte på mesaninen (2. etasje).

Nå gikk nok ikke alle beboere fra møtet med full klarhet i hva overgangen fra CanalDigital/Telenor vil bety for oss alle. Men de to Get-representantene, Hans Petter Thangstad og Roger Berntsen, gjorde sitt beste for å forklare og også ufarliggjøre overgangen. 

Når det gjelder utstyret som skal returneres til Telenor, så vil det komme informasjon om dette. Styret vil også sende ut ytterligere og meget detaljert informasjon om alle sider ved overgangen fra Telenor til Get.

Det vi ikke skjønner per i dag, det får vi god hjelp til å forstå når Get sender sitt «crew» for å montere de nye dekoderne. Det skjer i løpet av tre dager – 3., 4. og 5. mars. De som er borte disse dagene, kan enten hente dekoder hos Get på Brattøra  (Brattørgata 17B, vis à vis hurtigbåt-terminalen) – det kan gjøres allerede nå – eller man kan utstyre vaktmester/styrerepresentant med nøkkel og fullmakt slik at et crew-medlem til å gå inn i leilighet å installere dekoder.

For meg er det umiddelbare reaksjonen at skiftet av digital leverandør først og fremst byr på store fordeler med hensyn fleksibilitet og at noenlunde tilsvarende pakke med det vi har per i dag, vil bli billigere.

Men hva sier styreleder Trond, som har vært testpilot i Get-verdenen; hva er de fremste fordelene for hver av oss?

– For oss i styret, men som per i dag ikke har noen praktisk betydning for hver enkelt amfiboer, så har det vært et viktig moment i langsiktig perspektiv at Get har lagt fiber inn i bygget. 

– For hver enkelt av oss, vil jeg trekke frem følgende fordeler med i bli Get-kunde:
 * valget av tv-kanaler blir mer fleksibelt* tjenesten blir rimeligere per måned
 * opptak vi gjør blir lagret i skyen 
* internett-hastigheten blir mer enn fordoblet
* defekte dekodere eller annet utstyr blir byttet på dagen (ved Get-kontoret på Brattøra) og
* kundeservice inklusive Get-crew virker å være meget bra

Det ble på møtet blant annet anbefalt at man både laster ned Get-appen og også gjør seg litt nærmere kjent med Get-verdenen på selskapets hjemmeside, www.get.no

TEKST OG FOTO:
Tore Sæther